onsdag 28 september 2022

Debutnovellen til Jon Ulveros griper rett inn i strømprisdebatten som ryster det politiske Norge.


black friday kraftborsen web

«Kraftanalytiker Bente Olstad hos Nord Pool stusset da hun så tallene på skjermen. Kunne det være riktig at spotprisen neste dag var lik i alle de norske prisområdene? Og ikke bare det, den lå tilnærmet flatt på 44 øre/KWh for hele døgnet.»

Slik begynner fortellingen om det som kraftbransjen nok ville kalle en forbrytelse, men som andre heller ville beskrive som nødrett i et kraftmarked som har løpt løpsk. Revolusjon har fått førsterett til å publisere novellen som forfatter Jon Ulveros stiller til fri disposisjon for republisering.

 

Black Friday på kraftbørsen

Kraftanalytiker Bente Olstad hos Nord Pool stusset da hun så tallene på skjermen. Kunne det være riktig at spotprisen neste dag var lik i alle de norske prisområdene? Og ikke bare det, den lå tilnærmet flatt på 44 øre/KWh for hele døgnet. Så seint som i går mente meglerne at spotprisen ville ligge på fire og en halv krone i «kabelsonen» sørvest og litt over to kroner i de andre sørnorske prisområdene.

Hun varslet oppover i hierarkiet. – Her er noe som ikke stemmer, sa Bente. – Se på tallene! Jeg har sjekka med Meteorologisk institutt. Ingenting som tyder på at det blåser kontinuerlig i Danmark, Nederland og Tyskland. Og gassprisen er som den har vært i det siste.

Markedsdirektøren klødde seg i hodet. – Jeg skal sjekke med IT, sa hun.

Tre minutter seinere var hun tilbake. – De finner ingen feil i rapporteringssystemet. Dataflyten går som normalt. Budene har tikket jevnt inn i formiddag, de har ikke registrert feilmeldinger eller korrupte data. Vi får bare avvente.

black friday kraftborsen webDet tok ikke lang tid før krafttørste nyhetsmedier hadde fått med seg at strømmen var tilbake på nivået fra gamle gode dager. Først ute var Europower: «Oppsiktsvekkende lav og lik strømpris over hele landet i morgen». VG fulgte opp: «Strømkundene kan puste lettet ut lørdag. Har regjeringen endelig tatt grep?».

Avisa hadde klart å få en kommentar fra energiminister Gaasland, som gladelig benyttet anledningen til å framstå som en handlingens mann. «Dette tyder på at regjeringens mange oppfordringer til bransjen er tatt til følge. Vi gjør alt som står i vår makt for å sikre forbrukere og industri, slik jeg lenge har sagt.»

– Så du kan garantere at vi fra nå får mer akseptable strømpriser? lød journalistens oppfølgingsspørsmål. Statsråden tenkte seg om et øyeblikk. Han skjønte like lite som alle andre, men gjorde gode miner til slett spill. «Garantere det kan jeg ikke, men det er grunn til å tro at våre tiltak begynner å virke og at markedsaktørene har tatt regjeringens tydelige signaler på alvor.»

Til alt hell virket sommervikaren i VG-redaksjonen tilfreds med svaret. Gaasland slapp å gjøre rede for hvilke konkrete tiltak han hadde i tankene. Det eneste han egentlig kunne gjøre var å påberope seg ekstraordinære unntaksbestemmelser i EU-regelverket. Men det ville bli et helvete med både statsministeren, Reguleringsmyndigheten for energi og EØS-politiet ESA.

 

Oslo, tre uker tidligere

Det var en praktfull julidag med nesten skyfri himmel og en mild solbris fra sør. Han og Eldar var på den tredje halvliteren der de satt på uteterrassen på stamstedet ved sjøen.

Praten dem imellom var intens. Ikke fordi de var uenige, men på grunn av felles forbitrelse og frustrasjon. Strømprisen i Sør-Norge økte nesten dag for dag, parallelt med at magasinene på Sørvestlandet ble kjørt tomme. Kraftverkene produserte alt remmer og tøy kunne holde for å mate de sultne eksportkablene til Tyskland og England.

– Folk blir flådd, industrier bygd på billig strøm vurderer om de skal legge ned, mens regjeringa sitter med korslagte armer og «følger situasjonen nøye», brummet Eldar. – Nordlendingene kan prise seg lykkelige for at de ikke er påkobla overføringskablene, bokstavelig talt. Her om onsdagen måtte folk heime i Egersund betale nesten hundre ganger mer enn om de hadde bodd i Narvik!

– Det er så sjukt som det kan få blitt. En nasjonal katastrofe, påført land og folk av politikere og myndigheter som har lagt seg på rygg for EU og energiunionen. Nå har de funnet på en ny forklaring, de kaller det «solidaritet med Europa». Som om sjølmord er en solidaritetshandling!

Det var da Eldar hadde sagt det. – Går kilowattprisen over fire kroner vestpå, så skal jeg faen ta meg hacke den strømbørsen.

– Går kilowattprisen over fire kroner vestpå, så skal jeg faen ta meg hacke den strømbørsen.

Pilsen hjalp nok på engasjementet, men sindige Eldar var ikke typen som serverte tomprat eller fyllerør. Han hadde 15 års erfaring som systemadministrator i svært avanserte datanettverk i hjertet av det hemmelige Norge. Dessuten var han fra Jæren og prissone NO2. Sist den gamle mora hans ringte, var hun engstelig for hvordan pensjonen skulle strekke til når vinterblesten trengte inn i det trekkfulle huset.

Det markedsstyrte strømsystemet ble innført i Norge i 1991. Før den tid var strøm et offentlig gode, basert på kostpris og et rimelig påslag. I de neste tiåra var prisen fortsatt til å leve med, svingningene var ikke så store på det lille skandinaviske kraftmarkedet. Først da Stortinget ga blanke i alle protester og slutta Norge til EUs energiunion i 2018, var løpet lagt for en eksplosiv utvikling av norsk kraftpris.

Hele det sinnrike systemet overvåkes på skjermene hos kraftbørsen Nord Pool i Lilleakerveien ved kommunegrensa til Bærum. På kraftbørsen fastsettes den såkalte nordiske systemprisen for neste dag gjennom prisalgoritmen, en pris dels bestemt av markedslogikkens tilbud og etterspørsel, men med den tilleggsfaktoren at det er det siste og dyreste krafttilbudet som skal til for å dekke morgendagens etterspørsel, som bestemmer prisen. En stadig høyere gasspris bestemmer markedsprisen også for norsk turbinkraft det knapt koster noe å produsere.

I slutten av juli 2022 spratt spotprisen over fire kroner i prisområde NO2 for Rogaland og Sørlandet. Så datt den litt ned neste dag, for å sprette enda høyere opp igjen dagen etter.

Eldar tok telefonen midt i den andre ringetonen.

– Takk for sist, kompis. Husker du hva vi prata om da vi var ute på Sørenga? Har du sjekka Day Ahead-prisen nylig?
– Var redd du skulle minne meg på det, sa Eldar og klukklo. – Men nei, jeg har ikke glemt det. Ser på saken. Tror kanskje vi bør kommunisere videre på en annen kanal.

Så la han på.

Like etterpå tikket det inn en melding på Telegram. «Som du skjønner, jeg må trå varsomt. Dette må bli mellom oss. Kan vi møtes på det vanlige stedet tirsdag til uka? Med parkert mobil.»

Eldar var ikke bare blant de beste i sitt fag. Han var også mann for sitt ord. Men han løp en farlig risiko. Ikke bare kunne jobben ryke. Et forsøk på å lamme det nordeuropeiske kraftmarkedet kunne rammes av et helt arsenal av lovbestemmelser, inkludert terrorlovgivningen.

Han måtte være særdeles nøye på å skjule sporene sine når han skulle finne et smutthull inn i hjertet av det digitaliserte systemet for kraftomsetning. Et system der sikkerhetsanalytikere og systemadministratorer som ham fulgte enhver irregularitet med argusøyne.

Men å skjule sine spor var noe Eldar kunne. Allerede som 16-åring hadde han fra gutterommet klart å sno seg gjennom sikkerhetslag helt inn i den innerste nettverksonen til Den norske Bank. I forskrekkelsen over at det faktisk lyktes, var han mest opptatt av å komme seg usett ut igjen. Han rørte verken ved databasen til valutameglerne eller den til eiendomsavdelingen. Tilfredsstillelsen lå i at han på egen hånd hadde trengt gjennom muren, uten å bli oppdaget.

I jobben han siden søkte på i Kyberforsvaret, var han sjølskreven. De andre kandidatene nådde ikke Eldar til knærne. Snart hadde han høyeste sikkerhetsklarering. I åtte år besto hverdagen mest i å stanse DDoS-angrep mot E-tjenesten, regjeringskontorer og vital infrastruktur. Deriblant Statnett, systemoperatøren for det norske transmisjonsnettet. Denne typen angrep består i å sende datapakker til et nettsted via så mange servere at tjenesten kneler for kortere eller lengre tid. Russiske og kinesiske hackermiljøer var stadig frampå. Men det var også amerikansk, britisk og israelsk etterretning, som ofte rettet mer raffinerte inntrengerangrep mot serverne.

Han hadde rutinemessig meldt fra til sine overordnede. – Angrep fra våre allierte rapporterer vi ikke i systemet, var beskjeden han fikk fra oberstløytnanten. – Gi meg beskjed hvis det vedvarer, så skriver jeg et notat til E-staben.

Gode allierte burde ikke ha behov for å trenge inn i våre systemer, tenkte Eldar. Men en bekjent i E-tjenesten hadde forsikret ham om at de gjorde det samme mot NATO-partnere, enten på eget initativ eller fordi amerikanerne ba om det.

Systemoperatøren Statnett var et opplagt mål for fiendtlig aktivitet. Muligheten for å sette et lands strømforsyning ut av spill, veide mer enn en hel panserdivisjon skulle krigen bryte løs. Derfor hadde Eldar blitt satt på oppgaven med å avdekke svakheter og mulige angrepspunkter i Statnetts system. Han fant stadig noen. Via Norges Vassdrags- og elektristitetsdirektorat (NVE) fikk Statnett beskjed om hull som måtte tettes.

Da Eldar noen uker seinere foretok en rutinemessig kontrollsjekk, var det meste fikset. Tilgangen han hadde, autorisert av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, ga ham fullt innsyn i koden programmererne hadde brukt. To av scriptene var sjuskete og sårbare, men de representerte ingen akutt risiko. – Sikkert hastverksarbeid, tenkte han. – Får gi dem litt tid til kvalitetskontroll før jeg stresser dem igjen.

En av portene som var brukt, var en forbindelseslinje til Nord Pool. Mens Statnett sørger for balanse i overføringsnettet og kalkulerer flaskehalsene mellom prisområdene i Norge og mellom Norge og utlandet, holder Nord Pool oversikten over tilgjengelig kapasitet fra budgiverne, kraftprodusentene, og pristilbudene fra kundene i og utenfor Norge. Den faktiske spotprisen bestemmes av den siste kilowatten fra krafttilbyderne som trengs for å gjøre strømmen tilgjengelig som ferskvare. Med CO2-avgift på toppen.

I tillegg må kabler og linjenett være dimensjonert for å levere krafta. Der overføringskapasiteten er begrenset, oppstår såkalte flaskehalser. Man skulle tro at det betydde tap for systemoperatørene. Men sånn er det ikke. Statnett håver inn halvparten av prisforskjellen mellom ett område og et annet, for eksempel mellom Norge og Nederland. Disse flaskehalsinntektene utgjør milliarder. Markedsprisen i ett prisområde vil ofte være mye høyere enn i et annet, særlig i områder eksponert mot utlandet gjennom overføringskabler. Sjøl om norske strømbrukere ikke er årsaken til at prisen i ett område kan være ti eller femti ganger høyere enn et annet, så er det de som får denne «områdeprisen» på strømregninga. Siden strøm er et øyeblikksprodukt og siden overføringslinjene har varierende kapasitet, må Statnett hele tida balansere systemet for å opprettholde riktig nettfrekvens. Systemprisen i databasen til Nord Pool må kobles mot algoritmene i Statnetts database for kraftflyten for at kraftbørsen kan fastsette «riktig» pris for hver time det neste døgnet.

Her fant Eldar innfallsporten. Kunne han bare modifisere flytkoden i databasen til Statnett uten at nettfrekvensen gikk amok, ville det automatisk slå ut i spotprisen hos Nord Pool for de forskjellige prisområdene. Det skulle også la seg gjøre å flytte desimalene et hakk. Da ville prisberegningene bli en tiendedel.

Eldar lå lenge våken og grublet. Det var komplisert nok å endre skriptet slik han ville, uten å sabotere strømforsyninga. Verre var det å gjøre det tidsbegrenset og slik at han kunne slette alle spor fra manipuleringa.

Lufta var skarp denne tidlige høstkvelden på Sørenga. Badeenglene i havnebassenget hadde gitt seg for sesongen. Men det var likevel varmt nok til å sitte ute.

– Hei, sa Eldar. – Ingen telefon i lomma? Bra. Tror jeg har funnet en vei som ikke peker tilbake på oss. Vi kan gi kraftbaronene, spekulantene og den tafatte regjeringa en støkk.
– Hvordan?
– Vil helst ikke gå i detaljer. Men det lar seg gjøre. Bør kanskje begrense det til en dag eller noen timer i denne runden. Men jeg trenger deg i nærheten av det fysiske åstedet for å rapportere hvis det skulle skje noe dramatisk. Fredag rundt klokka 12, når spotprisen for lørdag foreligger?
– Du er forsiktig, vel?
– Klart det. I verste fall får vi skylde på russerne. Er det ikke det de pleier å gjøre?

Utenfor Lilleakerveien 2 A virket alt som normalt den fredagen. Men så dukket det opp to svarte biler, en Mercedes og en BMW, så anonyme at alle forsto at de representerte høyere makter. Og like etter, en kommandobil som trolig tilhørte beredskapstroppen. Alarmen måtte ha gått hos Reguleringsmyndigheten for energi, som igjen hadde varslet Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Men hva skulle de finne hos Nord Pool på Lilleaker? Mistanken ville trolig rette seg mot kjøpere og selgere på den fysiske kraftbørsen som forsøkte seg på markedsmanipulasjon. Alle børskundene hadde tilgang til filsystemet på FTP-serveren til Nord Pool og kunne i teorien manipulere den. Men dette var for det meste ferdig genererte rapporter. De viktige kildedataene lå i de sammenkoblede databasene, lokalisert på mer anonyme og «idiotsikre» servere som befant seg i en eller annen fjellhall.

Den idiotsikre sikkerhetsarkitekturen hadde bare én hake. Eldar var ingen idiot, spesielt ikke når det gjaldt servere eller sikkerhet. Han var rimelig sikker på at Nord Pool ikke ville prøve seg på å tukle med algoritmene for å korrigere spotpriser for neste dag som allerede var offentliggjort. Da risikerte de å få et helvetes spetakkel for forsøk på markedsmanipulasjon.

Neste dag kunne nordmenn glede seg over en strømpris som var til å leve med, for første gang på lenge. Krafta fløt i strie strømmer i det flytbaserte systemet, med et tilbud som tilsynelatende langt overgikk etterspørselen og ikke tok hensyn til flaskehalsene i nettet.

Neste dag kunne nordmenn glede seg over en strømpris som var til å leve med, for første gang på lenge.

For å sikre balanse i kraftsystemet uten å mørklegge deler av Norge så Statnett seg nødt til å strupe utenlandsforbindelsene helt i perioder. I NVE-huset i Middelthuns gate var det tilløp til kaos i etasjen til Reguleringsmyndigheten. Energi Norge, Reguleringsmyndigheten og Olje- og Energidepartementet innkalte til hastemøter midt i ferien.

RME-sjefen insisterte på et øyeblikkelig Teams-møte med energiministeren for å forsikre seg om at regjeringen ikke forsøkte seg på politisk innblanding i kraftmarkedet og overstyring av Reguleringsmyndigheten, noe som er forbudt etter EU-regelverket. Statsråden forsikret på tro og ære at noe brudd på EØS-bestemmelsene var helt uaktuelt for ham og regjeringen.

Det britiske utenriksdepartementet ba om en forklaring på at den norske eksporten brått var stoppet opp. Foreign Office ville ikke høre snakk om tekniske problemer med kabelen. Det hadde Statnetts britiske motpart, National Grid, kategorisk avvist.

Den tyske energiministeren var illsint. Han ga energiminister Gaasland en overhøvling med beskjed om at det ville bli reagert på ethvert brudd på inngåtte kraftavtaler, og at EU-kommisjonen allerede var varslet. Visste ikke Gaasland at man i flere uker hadde sett seg nødt til å mørklegge turistattraksjonene i Berlin for å spare strøm? Og hadde den norske statsråden glemt at han i egen person nylig hadde gitt uforbeholdne løfter om å tilby Tyskland gass og strøm så langt kapasiteten rakk?

Dagen etter varslet markedsdataene og prisalgoritmene hos Nord Pool 385 øre for prisområde NO2 og 281 øre for NO1.

Kraftmekler Olstad pustet lettet ut. – Nå er vi tilbake til de mer normale svingningene, meldte hun til markedsdirektøren. – Jeg begriper ikke hva det var som skjedde i går.

En ydmyk energiminister Gaasland ble motvillig tvunget ut på banen av mediene. «Statsråden innrømmer at det kortvarige prisfallet ikke skyldtes regjeringens politikk, men en inkurie utenfor politisk kontroll». «Olje- og energiminister Gaasland beroliger norske og utenlandske kraftaktører med at det ikke er grunn til usikkerhet omkring kraftomsetningen og leveransene.»

Opposisjonen insisterte først på at gårsdagens hendelse viser at det er fullt mulig å overstyre kraftmarkedet og berømmet regjeringen hvis dette var et tegn på lenge etterlyst handlekraft.

Da prisene føk i været på nytt, mente flere partier at statsråden måtte gå av etter å ha feilinformert publikum og Stortinget om at fallet i strømprisene skyldtes regjeringens politikk.

Lørdag ble alle tilgjengelige statsråder hasteinnkalt til statsministerens kontor. Energiminister Gaasland og justisministeren ble avkrevd en forklaring på hva som hadde skjedd.

– Sant å si, så vet jeg ikke, sa Gaasland. – Formodentlig har noen klusset med kildedataene, enda det skal være umulig. Verken RME, NVE, Statnett eller Nord Pool har funnet feil i sine systemer og applikasjoner.
– I den politiske debatten her hjemme framstår vi som handlingslammet, sa statsministeren. – Utad har det skapt diplomatisk dissonans med våre EØS-partnere, noe utenriksministeren sikkert kan bekrefte. Begge deler er svært uheldig og har skapt en pinlig situasjon. Energiministeren så i gulvet.

Utenriksministeren nikket svakt. Og ekstra pinlig for deg, Gaasland, tenkte hun.

– Heller ikke NSM eller PST har klart å finne noen uregelmessigheter, brøt justisministeren inn. – Her må dyktige aktører ha vært inne, kanskje med hjelpere på innsiden. Men vi har ingen konkrete spor å gå etter. Og nå er alt tilsynelatende i normalt gjenge igjen.

– Det alvorlige er hvis folk mister tilliten til at myndighetene har kontroll over kraftsystemet og markedsaktørene, fortsatte hun med et sideblikk til energiministeren. – Jeg er redd for at dette kan skje igjen, siden vi ikke klarer å finne ut av hvem som kan stå bak. Rabulister som Motvind og Nei til EU er det iallfall ikke, de har verken kapasitet eller kompetanse. Men de har selvsagt folket i ryggen når de nå intensiverer sin kampanje mot EU-systemet og vår håndtering av kraftsituasjonen. Dessverre har de støtte blant stadig flere av våre egne partimedlemmer, fagforeningsfolk og ordførere.

– Enda verre er det hvis EU stiller spørsmål ved om vi oppfyller våre forpliktelser i energimarkedspakka, la utenriksministeren til. – Dersom de og ESA offentlig krever mer lojal norsk oppfølging, kan det skape enda mer turbulens i både EU- og strømdebatten og bli særs vanskelig å håndtere. Så hva gjør vi?

– Vi gjør det vi pleier å gjøre, sa statsministeren og satte strek for videre diskusjon. – Hvis mediene fortsetter å grave og opposisjonen blir mer pågående, sier vi at russiske aktører forsøkte å undergrave vår solidariske kraftutveksling med Europa, men at NSM og regjeringen har full kontroll.

Henvendt til justisministeren la han til: Du sørger for å instruere NSM og PST om hva de skal si?

Justisministeren nikket.

Regjeringssjefen rettet blikket mot utenriksstatsråden. – Og dere forbereder selvsagt en skarp note til russisk UD som vi oversender og offentliggjør hvis denne saken ikke roer seg i løpet av dagen.

Utenriksministeren fjernet en uregjerlig hårlokk fra ansiktet og smilte skjevt: – Protestnoten er allerede skrevet. Den mangler bare min signatur.

De ventet i flere dager til ting hadde roet seg før de traff hverandre igjen på Sørenga.

– Bra jobba, Eldar. – Jaggu klarte du det!
– Jeg liker å holde ord, sa Eldar. – Og det forventer jeg at andre også gjør. Ei regjering som sier den jobber for vanlige folk skal ikke komme unna med å flå folk. At den oppfører seg mer lydig overfor Brussel enn noe EU-land, gjør ikke saken bedre.
– Skål for det.

En kelner nærmet seg bordet og Eldar fisket fram lommeboka.
– Nei, legg bort den. Denne runden spanderer jeg. Du har visst mer enn nok med å håndtere strømregninger!
Eldar satte opp et tilforlatelig glis. Hvor nervøs han egentlig hadde vært, ville andre aldri få vite.

Forfatterens sluttord

Handlingen er tett knyttet til aktuelle begivenheter i Norge sommeren 2022. Eventuelle likhetstrekk mellom personene i fortellingen og faktiske personer er tilfeldige. Handlingene som skildres er ingen oppfordring til å begå lovbrudd.

Stor takk for faglige råd og innspill fra ressurspersoner med kunnskap om det norske kraftmarkedet og ulike IT-systemer. Eventuelle faktafeil i beskrivelsen av hvordan kraftsystemet virker, må tilskrives forfatteren og ham alene.

Jon Ulveros, juli 2022.

 

Etter avtale med forlaget, tilbyr forfatteren novellen til fri distribusjon og reproduksjon, forutsatt kreditering av forfatter og utgiver i samsvar med denne Creative Commons- lisensen.

Bli abonnent i dag for bare kr 100,-