10 desember 2023

Abonnér for kr 100,-

Vipps til 634620 eller velg

 Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: <a href="https://pixabay.com/users/huramaul-5003518/?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=2200907">Huramaul</a> fra <a href="https://pixabay.com//?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=2200907">Pixabay</a>Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay

Et av verdens største eiendomsselskaper er kinesisk. Nå har Evergrande Group søkt konkursbeskyttelse i USA.  

Noen innbiller seg fortsatt at Kina er «sosialistisk», enda landet er inne i ei alvorlig kapitalistisk krise framprovosert av finansspekulasjon på et oppblåst eiendomsmarked. Etter å ha vært suspendert fra børsen siden mars 2022, stupte aksjekursen til Evergrande med rundt 80 prosent på første handelsdag i slutten av august. Selskapet har tapt omkring 580 milliarder yuan de to siste åra, ifølge årsregnskapene. Det tilsvarer omtrent halvparten av dagsverdien til det norske oljefondet.

Eiendom utgjør ¼ av BNP

I Kina er Evergrande nest størst på eiendomsmarkedet. Også det enda større Country Gardens, med fire ganger så mange byggeprosjekter i alle provinser i Kina, er i alvorlig trøbbel. Selskapet har også gigantprosjekter i Malaysia og sliter med å betale renter på sine dollarutstedte obligasjoner. Obligasjonene er utstedt i dollar for å tiltrekke seg flere investorer. Dermed synker verdien på disse obligasjonene fordi kreditorene nøler med å ta mer risiko. Smitteeffekten brer seg nå også til en rekke store kinesiske selskaper.

Kinas økonomiske modell de siste to tiåra har vært en gjeldsbasert finansmodell konsentrert rundt eiendomsspekulasjon. Hele 25 til 30 % av det totale kinesiske BNP kommer fra eiendomsinvesteringer i boliger, leiligheter og kontorer. Det er mye, særlig med tanke på den svære kinesiske industriproduksjonen. I 2018 og 2019 nådde eiendomsprisene i Kina toppen. Siden har de vært i en langvarig nedgang.

Eiendomsbobla sprekker

Byggetomter er i Kina stort sett eid av det offentlige, på statlig eller lokalt nivå. Tomtene leies ut langsiktig på festekontrakter til byggefirmaer som deretter tar opp lån for å bygge. Lokale myndigheter har inntekter form av en slags festeavgift, og dette er den viktigste inntektskilden. Kommunal eiendomsskatt har tidligere vært forbudt.

Kommunale myndigheter har bidratt til å blåse opp verdiene, dels for at de kunne forlange høyere festeavgifter og dels for å bevise overfor lederne i Beijing at de «overoppfyller» de økonomiske vekstplanene. Ved siden av bankene, har det oppstått et stort grått pengemarked som undergraver forsøk fra sentralmakta på å bremse gjeldsveksten.

Sosial krise for boligkjøpere

I 2022 sprakk denne spekulative eiendomsbobla da Evergrande ikke klarte å betjene sin enorme dollargjeld på mer enn $ 300 000 000 000. Det førte til midlertidig utestenging fra børsen. Grepene som ble tatt av sentrale myndigheter har gjort vondt verre. Allerede lenge før kollapsen, fantes det svære spøkelsesbyer i Kina med nye leiligheter folk ikke har råd til å bo i.

Til forskjell fra for eksempel Norge, der nedbetaling av det meste av kjøpesummen skjer fra når du setter nøkkelen i døra, må en kinesisk boligkjøper som regel forhåndsbetale hele kjøpesummen straks byggeprosjektet er påbegynt. Dersom boligen ikke blir ferdigstilt etter planen, må kjøperen likevel betale avdrag og renter på lånet han har tatt opp.

Dette innebærer sosial katastrofe for millioner av kinesere, og revisjonistene i Beijing er ganske sikkert på vakt mot sosiale protester og tilløp til opprør. I 2022 ble det meldt at boligkjøpere hadde gått sammen i en felles avdragsnekt.

Lokomotivet står stille

Tilstanden i Kina tilsier alt annet enn at Kina igjen blir lokomotivet som kan løfte verdensøkonomien ut av krisa, slik det skjedde etter kriseåra fra 2008. Følgene av eiendomskrisa reiser også nye spørsmål ved om Kina og renminbi kan utfordre dollaren som verdensvaluta på kort sikt.

De svære kinesiske kapitalinvesteringene, særlig i Afrika, kan utløse nye finansielle problemer når mange afrikanske land vil slite med tilbakebetalinga. Gunstige lån til tross, er det sannsynlig at Kina blir nødt til å ettergi deler av gjelda.

Etter BRICS-toppmøtet i Sør-Afrika inviterte Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika seks nye land inn i handelsklubben. Land med få om noen økonomiske likhetstrekk. På den ene sida et nesten insolvent Argentina, og på den andre sida et Saudi-Arabia med gigantisk oljeformue. En spekulasjon kan være at saudierne er tiltenkt ei rolle som «reservebank» hvis Beijing ikke greier å tøyle sine imperialistiske finanssprell hjemme og ute.

Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre
Elektrosjokket som måtte komme
Det er ingen krise på det europeiske strømmarkedet, mener energibyrået ACER. Markedet virker helt...
Les videre