Marxist-leninistisk tidsskrift og nettmagasin

Til våre lesere: Vi oppgraderer nettsidene. I en overgangsperiode kan det skje endringer i menybildet og det visuelle uttrykket. Takk for tålmodigheten!

Natt til 14. april 2018 angrep USA, Storbritannia og Frankrike den suverene staten Syria og brøt nok en gang folkeretten.

KPml fordømmer denne feige og farlige handlingen. Verdens folk må stanse imperialistene før de setter verden i brann.

NATO-sjef Jens Stoltenberg forsvarer rakettangrep i strid med folkeretten. NATO-foto.NATO-sjef Jens Stoltenberg forsvarer rakettangrep i strid med folkeretten. NATO-foto.

Siden 2013 har diverse alliansepartnere sammen med USA forsøkt å styrte Syrias president Bashar al-Assad. Det har skjedd både med egne soldater i området i tillegg til å finansiere leiesoldater og terrorister fra IS og al Qa’ida. Disse har strømmet til Syria fra land som USA og NATOs kriger allerede har styrtet ut i kaos, som Libya og Afghanistan.

Imperialistene forsøker å kamuflere sine motiver med ulike avledningsmanøvre. Igjen ble det syriske regimet beskyldt for å bruke kjemiske våpen, igjen skjedde det uten noen form for bevis. Det hastet med å få angrepet gjennomført før inspektørene fra OPCW fikk undersøkt om det har skjedd et gassangrep utenfor Douma.

Med russisk støtte er den syriske regjeringshæren i ferd med å frigjøre landet fra jihadistenes barbariske grep. Men et stabilt og sekulært Syria går på tvers av interessene til imperialistene og de regionale terrorsponsorene som Saudi-Arabia, Qatar, Tyrkia og Israel.

Profesjonelle desinformasjonskampanjer skal føre verden bak lyset og gi påskudd for krig. Vi så det samme under Irak-krigen i 2003.

Hver gang terroristene er i ferd med å gi tapt for syriske regjeringsstyrker, får verden vite at det har skjedd et gassangrep. Det er fullstendig ulogisk at det syriske regimet tyr til kjemiske stridsmidler når det er i ferd med å vinne krigen. Regjeringa i Damaskus vet dessuten at ethvert sånt forsøk vil bli begjærlig brukt av USA og NATO til å iverksette ødeleggende angrep.

Det er en forbrytelse å bruke kjemiske våpen, uansett hvem som står bak. Fosforbomber og napalm har gjentatte ganger blitt brukt av USA og Israel i Midtøsten, uten at det har fått konsekvenser.

Folkeretten gjelder uansett. «Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk avvæpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål», heter det i FN-pakten.

Bare et enstemmig sikkerhetsråd kan bestemme noe annet. Det har ikke skjedd. Dermed har USA og NATO-partnerne med sitt ulovlige angrep atter en gang forbrutt seg mot folkeretten. Krigsforbryterne sitter ikke i Damaskus, men i Washington, London og Paris.

Angrepet mot Syria er spesielt farlig fordi Russland har styrker i Syria. Med sin militære rivalisering med Russland viser de vestlige imperialistmaktene at de ikke viker tilbake for å risikere en verdenskrig i jakten på nye ressurser og markeder.

KPml fordømmer imperialistenes brudd på folkeretten. Vi fordømmer krigshandlinger som setter verdensfreden i fare. Vi oppfordrer verdens folk til å protestere mot sine egne imperialistiske regjeringer.

Også Norge er medskyldig når regjeringa sier at den «forstår» at NATO-partnerne bryter folkeretten og FN-pakten. Dette er fullstendig uakseptabelt og viser at NATO-medlemskapet gjør det umulig for Norge å opptre som en sivilisert forsvarer av folkeretten og FN-pakten.

Kommunistisk plattform – marxist-leninistene.

14. april 2018.

Kontakt og informasjon

Ansvarlig utgiver er KPML Media
© Der hvor ikke annet er angitt, kan innholdet på våre sider republiseres etter denne lisensen CC BY-NC-SA 4.0

For abonnement på tidsskriftet, skriv til abonnement@revolusjon.no | For redaksjonelle henvendelser | Andre henvendelser: revolusjon@revolusjon.no

 

Kommunistisk plattform KPML

kpml150Revolusjon er talerør for Kommunistisk plattform – marxist-leninistene (KPML).

Signerte artikler står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis organisasjonen sitt syn.