Bilde fra 1. mai 2017. Foto: Revolusjon.
SV-topper snur virkeligheten på hodet når de bruker krigen i Ukraina som argument for fortsatt norsk medlemskap i NATO.
Medlemskapet i NATO innebærer å gjøre Norge til brohode for USA og slagmark i det som kan utvikle seg til en storkrig på det europeiske kontinentet.
Det er skummelt å kreve Norge ut av NATO mens krigen i Ukraina pågår. Omtrent sånn er omkvedet fra tungt SV-hold (og også fra flere Rødt-politikere). Dermed har de slukt fortellinga om at NATO og USA vil forsvare oss, eller i det minste avskrekke Russland fra en invasjon i nord.
SV i knestående
I mars i år skrev vi at SV måtte passe seg for NATO-fella. Nå er fella i ferd med å klappe sammen over partiet som i 1961 ble grunnlagt på NATO-motstand, den gangen som Sosialistisk Folkeparti.
SV-ledelsen har latt seg presse ned i knestående, til fortvilelse for aktive krigsmotstandere og pasifister i partiet. NATO opptrer stadig mer aggressivt i hybridkrigen mot Russland, og generalsekretær Jens Stoltenberg gjør det klart at Russland ikke under noen omstendigheter må vinne. Det er et åpent spørsmål om NATO mener at et fullt russisk nederlag også innebærer gjenerobring av Krim. Da snakker vi om en uunngåelig storkrig på det europeiske kontinentet. Og kanskje full verdenskrig.
De massive våpenleveransene og krigsbidragene i NATO-regi tømmer velferdsbudsjettene i hele Europa, også i et Norge der kapital og stat profitterer grovt på at krigen blir langvarig. Bare det burde være et argument for et parti som sier de er opptatt av «rettferdig fordeling».
Mer enn noensinne trengs stemmer som ikke bare fordømmer Russlands aggresjon, men som konfronterer en krigspolitikk som dreper og lemlester titusener i Ukraina og som fører millioner over hele Europa inn i nyfattigdom, energimangel og elendighet.
Påvirke krokodillen innenfra?
I mars 2023 går SV til landsmøte. I mellomtida løper NATO-debatten i partiet. Flertallet i komiteen som har utarbeidd forslaget til nytt prinsipprogram for SV har fjernet punktet om at SV har som mål å melde Norge ut av NATO. Nå står det at «Norge bør bruke sin posisjon til å gjøre NATO til en ren forsvarsallianse». Altså påvirke USA-imperialismen til å bli fredelig. Det har lyktes heller dårlig, får man si, etter mer enn 70 år med norsk «påvirkning» siden NATOs opprinnelse i 1949.
Det falske premisset er at NATO i bunn og grunn er en defensiv allianse
Det falske premisset er at NATO i bunn og grunn er en defensiv allianse, men med «feil og mangler» fordi USA har for mye makt og på grunn av atomvåpenstrategien. Siden USA blir mer og mer opptatt med Kina og Stillehavet, forestiller sentrale SV-ere seg at NATO vil endre karakter bare krigen i Ukraina er overstått. NATO har aldri vært en forsvarsallianse. NATO er og har alltid vært en allianse for å sikre USAs interesser i og utenfor Europa. Både mot imperialistiske rivaler og mot den «indre fiende» – folket og arbeiderklassen – i hvert enkelt NATO-land.
Spenner bein for venstrefløyen
Avtroppende SV-leder Audun Lysbakken har nylig «avslørt» at han er NATO-tilhenger. Det er knapt noen overraskelse, etter at SV har støtta NATO-kriger i fleng siden 1999, både mot Jugoslavia, Afghanistan og Libya. Under Norges bombeterror mot Libya var Lysbakken statsråd i Stoltenbergs kabinett.
Også partiveteranen Stein Ørnhøi har kasta seg inn i debatten. Å kreve utmelding nå, hjelper ingenting, mener Ørnhøi. – Nato er stort sett til skade, men hvordan kommer vi oss ut uten å skape ustabilitet i nordområdene? spør han i et intervju med Klassekampen 17. desember.
Ifølge Ørnhøi vil USA straks etablere seg på Svalbard dersom Norge melder seg ut. For ikke å bli okkupert av USA, er det underforstått bedre å være alliert med supermakta. Når alliansepartneren er en mer direkte trussel mot norsk suverenitet enn den utpekte russiske fienden, blir resonnementet temmelig meningsløst.
Ørnhøi mener at vi ikke bare vil få et tettere nordisk forsvarssamarbeid, men også et tettere nordeuropeisk samarbeid. I dette nordeuropeiske samarbeidet inngår stormaktene Tyskland og Frankrike, som Ørnhøi ser ut til å oppfatte som positive motvekter til USA.
Slik bidrar han til å spenne bein for venstrefløyen i partiet som vil opprettholde NATO-motstanden. Den gamle SV-eren, som også har vært leder av Nei til EU, åpner dermed døra på gløtt for et sterkere EU innafor NATO. Illusjonen om å skulle påvirke innenfra lar seg lett overføre til EU-debatten som går parallelt innad i SV.
Mange har hatt håp om at Kirsti Bergstø som ny SV-leder kan forhindre at SV forlater NATO-standpunktet partiet er tufta på. Men også fra henne kommer det nå ulne signaler. Til Dagsavisen sier Bergstø at spørsmålet om partiet skal si høyt at Norge bør ut av NATO, «ikke er det mest sentrale». Hun minner om at SV ikke har reist et slikt forslag i Stortinget så lenge hun kan huske. Mellom linjene sier hun at det heller ikke vil skje med henne som partileder.
Krigsmotstanderne i SV må stå imot
Det som er igjen av taleføre krigs- og NATO-motstandere i SV er under et voldsomt press. Vår oppfordring er at de ikke bøyer av og ikke aksepterer «kompromisser» som innebærer at NATO-utmelding ikke lenger er «et sentralt spørsmål» for SV.
Tragedien i Ukraina er ikke et argument for å bli værende i NATO. Krigen leverer i stedet nye argumenter for å løsrive Norge fra denne krigsalliansen så fort som overhodet mulig.
Russlands militære slagkraft har vist seg å være sterkt overvurdert. Er det noe Russland ikke er interessert i, så er det å åpne nye frontlinjer langt unna Donbas. Ikke fordi Russland er en «snillere» imperialist enn de øvrige, men helt enkelt fordi den svekka russiske militærmaskinen og laber kampmoral ikke tillater nye krigseventyr. Hvis Russland «tvinges» inn i nye kriger, har Kreml hovedfokus på å forsvare sine interesser i et Sentral-Asia hvor vestmaktene i disse dager fyrer oppunder folkelig misnøye og grensetvister.
NATO består av en rekke store og små pyromaner, fra Biden og Sunak til Stoltenberg og Erdogan. Da er det lurt å komme seg vekk før huset står i lys lue. Det vil si før Norge blir oppmarsjområde og slagmark i en katastrofal europeisk røverkrig mellom Russland og NATO.
Et alliansefritt Norge gir ingen garanti mot å bli slagmark i en ny imperialistisk krig. Fortsatt norsk NATO-medlemskap er imidlertid en sikker oppskrift på at landet vårt blir en krigsskueplass.
- Les også denne artikkelen fra 2011: «Demokratisk» krigføring og den tafatte venstresida