Ordet imperialisme kommer av det latinske ordet imperium, som betyr overherredømme, og brukes i vår tid om statenes trang til å legge under seg mest mulig av verden. På slutten av 1800-tallet begynte stormaktene å kappes om å dele opp verden, først og fremst for å skaffe seg tilgang til råstoffer og støttepunkter for handel.Det var Lenin som analyserte den moderne imperialismen ved hjelp av marxistiske metoder og avslørte den kapitalistiske utviklinga den er et uttrykk for.
I boka «Imperialismen – det høyeste stadiet i kapitalismen» påviser Lenin den moderne imperialismens fem viktigste kjennetegn:
- Produksjonen og kapitalen har nådd et så høyt utviklingstrinn at det dannes monopoler som spiller en avgjørende rolle i det økonomiske livet.
- Industrikapitalen smelter sammen med bankkapitalen og danner finanskapitalen.
- Kapitaleksporten får spesielt stor betydning i forhold til vareeksporten.
- Det dannes sammenslutninger av kapitalister som deler verden mellom seg.
- Jordas territoriale oppdeling mellom de kapitalistiske stormaktene blir avsluttet.
Det siste betyr at nye erobringer forutsetter en nyoppdeling mellom stormaktene, det vil i siste instans si krig.
Lenin påviste hvordan konkurransen mellom de kapitalistiske stormaktene nødvendigvis leder til krig.
Siden Lenins tid har utviklinga fortsatt med stormskritt, og imperialismen har trengt seg inn i verdens fjerneste avkroker, i seinere år under slagordet «globalisering», og krig og undertrykkelse er som før hovedvåpen i kampen for å legge under seg verden.
Les mer: Lenin: Imperialismen – det høyeste stadiet i kapitalismen.