Å ha enerett på matvarer gir fantastiske profittmuligheter. Det er i ferd med å bli virkelighet!
Innen alle næringer har økende monopolisering foregått så lenge vi har hatt kapitalisme. At fri konkurranse fører til monopolisering er en av de grunnleggende iboende motsigelsene i kapitalismen. Et av områdene der dette er tydeligst og også svært viktig for samfunnet er matsektoren. Blant de største produsentene finner vi Orkla, Rieber & Søn, Nortura, Ringnes og Tine. Det finnes mange andre firma som foredler mat i Norge, men disse fem eier eller kontrollerer svært mange av dem.
Orkla ekspanderer
Orkla er et gigantisk konsern med omsetning på snaut 25 milliarder og 13 000 ansatte fordelt på 73 selskaper i 20 land. Produktene de produserer går under et utall merkenavn som vi finner igjen i butikkhyllene. Mange av dem er velkjente: Stabburet, Nidar, Kims, Idun, Sætre OLW, Nutrilett, Nugatti, PS sprøløk og mange andre. På toppen av konsernet sitter styreformann og største eier Stein Erik Hagen. Skal du kjøpe saft ler Hagen like godt enten du kjøper Gøy, Fun eller Nora; han eier alle.
Rieber & Søn startet som en familiebedrift i Bergen men er i dag blitt et stort konsern og har en omsetning på over fire milliarder kroner. Akkurat som Orkla har de mange bedrifter i et titalls land og mange ansatte. I butikkhylla kan de kjennes igjen som Toro, Denja, Mr. Lee, Trondhjems, Velbekomme, Lierne bakeri, Ming og mange flere.
Høsten 2012 kom nyheten om at Orkla kjøper Rieber & Søn. Dette må godkjennes av europeiske og russiske konkurransemyndigheter, men de vil neppe stanse salget. Dermed har Hagen kontroll over de aller fleste matvarer unntatt de som kommer fra samvirkebedriftene Tine og Nortura samt bryggerivarer. Dermed er han svært nær en monopolsituasjon.
Kontroll over hele verdikjeden
Stein Erik Hagen slo seg opp som kjøpmann gjennom HakonGruppen og grunnla bl.a. Rimi. På dagligvaremarkedet er ikke Hagen lenger en aktør, men han ga sitt bidrag til monopoliseringen der også. NorgesGruppen (Meny, Kiwi, Asko, Mix) og Rema 1000 er konkurrentene til Rimi og Hakongruppen/ICA Norge, og som i produsentleddet er det også en samvirkebedrift igjen; Coop. NorgesGruppen har 40 % markedsandel. ICA Norge har 15 % av dagligvarehandelen i Norge, men er likevel ingen ubetydelig aktør. Det som er felles for de gjenværende kjedene er at de er i ferd med å sikre seg kontroll over varestrømmen fra bonde til forbruker eller fra import til forbruker. Om kort tid har en håndfull menn kontroll over det meste vi spiser. Dette gir makt og makten brukes til å knuse gjenværende konkurrenter og øke profitten. Skytset rettes først og fremst mot samvirkebedriftene og Orkla Media med sine 40 aviser blåser gjerne opp for eksempel en prisøkning på smør til en «skandale».
Utredningen Mat, makt og avmakt (NOU 2011:4) har resultert i mest avmakt, det er ikke stort regjeringen verken vil eller kan gjøre med utviklingen. Vi kan vente oss høyere priser, snevrere vareutvalg og mindre valgfrihet. Monopolister som Hagen kan vente seg enda større fortjeneste.
En sosialistisk matpolitikk
I en sosialistisk matpolitikk er det folkets behov som settes i fokus. Dette kan bare skje dersom det er folket som overtar både produksjon og distribusjon. Sosialisme er ikke å kunne velge mellom Fun eller Gøy, men å bestemme hva safta skal inneholde og hva den skal koste. Sosialisme er å beholde hele kaka sjøl uten å gi noe til borgerskapet.
For tidligere artikler om monopoliseringa i dagligvarehandelen, se Revolusjon nummer 30 (2005) og nr. 40 (2011).
Etterskrift: Straks før Revolusjon gikk i trykken kom meldinga om at ICA har kastet seg i armene på NorgesGruppen. Sistnevnte skal overta store deler av distribusjonen og innkjøpene til ICAs butikker – Rimi og ICA Nær, Ica Supermarked og Matkroken. Reitangruppen raser over at de tapte kampen om ICA. Dermed tyder det meste på at Norge snart har bare tre matvaremonopoler.
Artikkel fra Revolusjon nr. 42, januar 2013