RVs framtid

Debatten om hva slags organisasjon RV skal være i framtida har fått et oppsving etter landsmøtet hvor det ble vedtatt å starte forhandlinger om en sammenslåing av AKP og RV. Parallelt med dette starter en programdebatt for RV som skal ende i et nytt program fra neste landsmøte. Ut fra det som har stått i Opprør* så langt, får en et klart inntrykk at tanken rundt en sammenslåing er å havne et sted midt i mellom dagens AKP og RV. Ideen er vel at man på denne måten skal få med seg «det beste» fra både RV og AKP og rasjonere med kreftene.  Jeg tror dessverre at resultatet står i fare for å bli verken fugl eller fisk.

Mitt inntrykk av diskusjonen så langt er at man tenker seg at AKP blir nedlagt og erstattet med et litt strammere organisert RV. Og at den aktiviteten og den politiske virksomheten som i dag foregår i AKPs regi ikke blir borte hvis AKP blir borte, men ført videre, men da i RVs navn. Problemet er at det er ingenting som tyder på at RV skal kunne reorganiseres til et kommunistisk parti som følge av en slik sammenslåing. Snarere er det vel slik at det som måtte være igjen av et kommunistisk parti i AKP vil bli borte. Med de ti punktene som LS legger vekt på i debatten om RVs framtid og for en sammenslåing med AKP, vil dette bare forsterke utviklinga av RV som et venstrereformistisk (og muligens et sosialdemokratisk) parti, bare litt til venstre for SV.

Det vi trenger minst nå er å forsterke den organiserte reformismen i form av at RV skal videreutvikle seg i en slik retning --  ikke bare ved at AKP legges ned, men ved at også andre som ikke vil være med i et organisert reformistisk venstreparti, skal ut.

Det vi derimot trenger er en progressiv valgfront som kan samle flest mulig krefter på den revolusjonære venstresida, enten det er enkeltpersoner, kommunister, sosialister, fagforeningsfolk osv som ønsker en revolusjonær politikk. Det er en slik front som kan gi RV styrke og bli et alternativ til SV. Det er fronter av denne typen som i dag er under hurtig utvikling og høster viktige seire, ikke minst i Latin-Amerika.

Samtidig, og i tillegg, så mener jeg at vi trenger et organisert kommunistisk parti og en samling av marxist-leninister. Men dét er et arbeid som langt på nær alle aktive i RV verken vil, kan eller trenger å være med på.

* Opprør er bladet til Rød Valgallianse