Lars Borgersrud er historiker.
Bildet er fra hans tale på festmøtet for Oktoberrevolusjonen i 2017.Braanens forsøk på å forklare Steigan- og Andresens grums med en slags kommunistisk tradisjon av historiske feilvurderinger, er svært søkt, skriver Lars Borgersrud.
Bjørgulv Braanen skriver i Klassekampen 12. april at det «er vanskelig ikke å se likhetstrekk mellom NKPs feilslåtte analyse i 1940 og Steigan- og Andresen-miljøenes syn på Ukraina-krigen i dag».
Det kan være grunn til advare mot å bruke historia som argument. NKPs feilslåtte politikk i aprildagene 1940 hang sammen med hvordan partiet tolket Sovjetunionens politikk under paktperioden 1939–41.
Det er også grunn til å minne Braanen om at det ikke var uten grunn. 8. april var to invasjonsflåter i sjøen på vei til å gjøre landgang i Norge. Den tyske er velkjent og trenger ingen kommentarer. Men at den britisk/franske invasjonsflåten skulle besette Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik og videre til Nord-Sverige og Finland, blir lett glemt. Det ville kunne ført til krig mellom Storbritannia og Sovjetunionen og lagt grunnlag for en britisk-tysk allianse mot Sovjet. Det kunne ha gitt en annen utgang på verdenskrigen.
Det hører til bildet at NKP i Troms, utenfor tyskernes rekkevidde, oppfordret til militær motstand. Det hører også til bildet at det fantes en annen kommunistisk organisasjon i Norge, nemlig sabotasjeorganisasjonen kalt «Osvald-gruppa», som tok opp kampen fra første stund. De skapte «panikkdagen» i Oslo 10. april, slik at mange kunne komme seg ut av byen og mobilisere. Deretter dro de ut av byen for å slåss i de væpnede styrkene.
Det hører også med i bildet at tyskerne allerede 14. april fant mer enn villige samarbeidspartnere da de trengte en motregjering, og de kom ikke fra de bitte små NKP-miljøene. Partiet ble forbudt 16. august, før alle andre.
Etter mitt syn er Braanens forsøk på å forklare Steigan- og Andresens grums med en slags kommunistisk tradisjon av historiske feilvurderinger, svært søkt. Han bør heller konsentrere seg om hvorfor Klassekampen først nå tar opp hva disse kretsene står for. For eksempel satt Braanen helt stille i båten da jeg, en «gammelkommunist», tok opp Steigans lefling med «Røde luers» demonstrasjoner mot koronatiltaka sammen med nynazister i Klassekampen 8. og 12. februar i fjor. Avisa lot tvert imot Steigan få markedsføre sine synspunkter i avisa med kronikk og intervju uten den minste kritiske oppfølger.
Innlegg i Klassekampen 19. april 2022. Gjengitt med forfatterens tillatelse.