søndag 7 mars 2021

Faksimile fra Klassekampen 28. desember 2020.Faksimile fra Klassekampen 28. desember 2020.

Lederen i Rødt, Bjørnar Moxnes, presenteres i Klassekampen 28. desember 2019 som en pragmatisk radikaler. Faktisk velger han å løpe fra både EØS- og NATO-motstand allerede et helt svangerskap før høstens valg.

Han er åpenbart svanger med med en drøm om en statsrådspost. Støre sitt utsagn om at Rødt står lengre fra Ap enn FrP har hatt sin effekt og nå kryper Moxnes for Støre som en tispe i løpetid. Riktignok tar Moxnes forbehold om at det kan være andre meninger i partiet og det gjør han jo klokt i.

Allerede 2. januar er Mikael Lyngaas ute i Klassekampen med en klar og prinsipiell kritikk av linja til Moxnes. Dermed er det klart at noen vil forsøke å skape en diskusjon om spørsmålet. Vi får se i hvilken grad det vil lykkes, men siden Moxnes allerede har proklamert linja offentlig tipper vi det ikke blir mye rom for partidemokratiet.

Utdrag fra intervjuet med Bjørnar Moxnes

– Nei til EØS er en kjepphest for mange på venstresida. Kan Rødt støtte en regjering der EØS-avtalen ligger fast?

– Partiet må diskutere om vi skal ha sånne ultimatumer eller ikke. Det finnes både argumenter for og imot det.

Moxnes utdyper:

– Argumentet for et sånt EØS-ultimatum er at det kan være viktig for å få bevegelse i saken. Argumentet imot er at vi kan spille oss selv utover sidelinja. For hva hvis de sier nei? Hva med alt det andre vi ønsker å få til endringer på? Er det bare å gi det opp?

Motstanden mot EØS har vokst i deler av fagbevegelsen og på venstresida. Både LO og Ap har åpnet for en løsning på EØS-floka: En brei utredning av EØS-avtalen.

– Vil en slik utredning holde for Rødt?

– Det må partiet diskutere. Men det er klart at EØS-kampen tar form i kampen mot direktiver, som jernbanepakke fire og Acer, der Rødt har stått i spissen. Framover er det viktig å få et stortingsflertall til å sette ned foten mot EU, sier Moxnes.

«Vi vil ikke få innfridd alt vi går til valg på. Det tror jeg alle i Rødt vet.»

En lignende problemstilling reiser seg i Rødt når det kommer til om partiet kan støtte en regjering som er forankret i et Nato-medlemskap.

– Rødt vil ha en mer uavhengig utenrikspolitikk. Akkurat hvilke krav vi stiller, blir en del av diskusjonen framover.

– Må Rødts medlemmer og tillitsvalgte forvente å svelge noen kameler i bytte mot makt og innflytelse?

– Vi vil ikke få innfridd alt vi går til valg på. Det tror jeg alle i Rødt vet. Vårt prosjekt om et sosialistisk folkestyre med mer makt til vanlige folk og et omfattende folkestyre – det får vi ikke i ett jafs. Men vi må jobbe i den retningen.