lørdag 16 januar 2021

koronabarriere

Virus muterer, ofte til farligere varianter. Sånn er det også med styringsmekanismene til den herskende klassen.

Nei, vi er ikke blant dem som mener smitteverntiltak er unødvendige, eller at Covid-19 er et konspiratorisk påfunn. Tvert imot mener vi at kampen mot pandemien er reell og nødvendig. Den er også et klassespørsmål. Det er arbeiderklassen, og spesielt kvinnene, som er mest utsatt og som står i frontlinja.

Men myndighetenes mottiltak bærer borgerskapets tydelige klassestempel. Økonomiske krisepakker går rett i lomma på kapitalen, betalt med våre skatte- og pensjonspenger. Permitterte arbeidsfolk og et sultefôret helsevesen blir avspist med vekslepenger som det ikke er plass til i lommefôret til de rike.

Tiltak som å holde avstand og bruke munnbind der mange er samlet, er rimelige, fornuftige og forståelige. Enn så lenge stoler folket på statsmakta. Men statsmakta stoler ikke på folket.

Vi lever derfor i en mild variant av unntakstilstand. Fattig eller rik, egen bolig eller ikke, den som kommer hjem fra utlandet tvinges inn på ti dagers karantenehotell til en døgnpris på 500 kroner. Folk skal treffe færrest mulig utenfor familiesfæren. I noen byer kan bare fem personer møtes offentlig. Heller ikke hjemme får folk ta imot besøk fra flere enn myndighetene tillater. Fester og tilstelninger blir avlyst. Den som bryter reglene, risikerer bøter på 20 000 kroner.

En mild variant av unntakstilstand

Enhver som oppsøker et utested må oppgi personopplysninger. Mobiltelefonen du har i lomma er myndighetenes angiver. Vi lar oss «frivillig» fotfølge ved hjelp av GPS og smittesporings-apper. Stortinget vedtar lover som gir PST og E-tjenesten vide fullmakter til å overvåke all elektronisk kommunikasjon. Disse prosessene var i full gang lenge før pandemien inntraff, og har blitt opptrappa siden.

Vi får nå demonstrert at forsamlings- og demonstrasjonsfriheten er skjøre rettigheter i det borgerlige demokratiet, om aldri så nedfelt i grunnlov. Rekka av overvåkingstiltak og utvida fullmakter til myndighetene trengs ikke hvis det eneste målet var å bekjempe en pandemi. Dette handler mer om å disiplinere folk og forberede oss på en situasjon med full unntakstilstand og portforbud. For den dagen kommer, og det vet makthaverne. Påskuddet trenger ikke ha noe med et virus å gjøre. Den «offentlige orden» kan trues av så mangt. Ikke minst av sosiale klasseopprør.

Et folk lamslått av koronaskrekk gir optimale øvingsforhold for ei borgerlig statsmakt som lurer på hvordan den skal sikre makta når sosiale opprør begynner å ta form. Lammelsen vi nå ser, vil slippe taket når den økonomiske krisa gjør tilværelsen mer og mer uutholdelig for flertallet. Det vet makthaverne. For dem er nedstenging av samfunnet «til vårt alles beste» en særdeles nyttig generalprøve.

En hendig generalprøve

Regjeringer, forvaltningsmyndigheter, politi og militærvesen i de kapitalistiske statene griper begjærlig anledningen til å samle erfaringer og informasjon, forkledd som handlekraft til vern om folkehelsa. Statsmakta vil bruke disse erfaringene til å tette igjen «hull» i overvåkings- og sporingssystemene og til å sette en rød ring rundt gjenstridige miljøer og personer. Når tida for innføring av full unntakstilstand er inne, har generalprøven vist hva som må rettes opp i manus og framføring før premieren.

I andre deler av Europa er situasjonen verre enn i Norge, på både den ene og den andre måten. I flere land er det portforbud etter klokka åtte om kvelden. Folk må ha med seg papirer som viser at de har rett til å oppholde seg utendørs. Det minner om passersedler fra okkupasjonstida.

Slik blir folk gradvis tilvent en situasjon der de må krype for myndigheter og makthavere, legitimere seg og for øvrig holde kjeft. Joda, de som tør kan enn så lenge ytre seg på sosiale medier og på nettet. Helt til makthaverne stenger nettet og kobler ut basestasjonene.

Da vet vi at det borgerlige klassedemokratiet har mutert til den aggressive formen for klassediktatur, bedre kjent som fascisme.

Les også: