Det mislykka bombeattentatet i Stockholm viser at individuell terrorisme i form av sjølmordsbombere også har kommet til Skandinavia. Lignende planer skal ha blitt avslørt i Danmark og Norge. PST har ifølge VG den 17. desember pågrepet «mann fra Midtøsten» etter at Universitetet i Oslo har blitt utsatt for en bombetrussel.
I sin avskjedshilsen til Sverige og det svenske folket sa bombemannen i Stockholm, Taimour Abdulwahab (28): «På grunn av den svenske tausheten rundt Lars Vilks og hans tegninger og soldatene i Afghanistan – nå skal deres barn, døtre og søstre dø på samme måte som våre brødre, søstre og barn dør.» Deretter følger nye trusler og en oppfordring til muslimer om å slutte å finne seg i ydmykelser og fornedring.
Heldigvis gikk bare deler av sprengladningen av, gjerningsmannen ble aksjonens eneste offer. Han kunne lett ha tatt med seg titalls intetanende svensker på julehandel.
Galskap eller logikk?
Denne handlinga framstår som religiøst vanvidd, men det er faktisk logikk i galskapen. Aksjonen kan forstås som et skrik mot den generelle apatien som rår i våre land. For sjøl om de skandinaviske folkene så avgjort er motstandere av okkupasjonskrigene og vil ha våre soldater hjem, så avstedkommer det lite politisk handling. Regjeringene i Oslo, Stockholm og København får ture fram med sin krigsagenda, mer eller mindre uanfektet av folkemeninga. Det er et tankekors at demonstrasjoner mot dyremishandling i pelsdyrnæringa samler flere enn protester mot USAs og Norges blodige krigshandlinger.
Styresmaktene i alle tre skandinaviske land har i varierende grad utmerket seg ved sitt «engasjement» i krigene mot folkene i Afghanistan og i Midtøsten. De er ansvarlige for drap på afghanske menn, kvinner og barn hver eneste dag. Med sine tette bånd til staten Israel bidrar de til den daglige terroren mot palestinerne. Alle har vært og er villige redskaper for USAs globale agenda; Wikileaks-dokumentene har eliminert all tvil om den saken. Danmark og Sverige har i tillegg utmerket seg gjennom reaksjonære karikaturtegnere, Kurt Westergaard og Lars Vilks, som har ført en forhånende «kulturkrig» mot islam og muslimer i alminnelighet.
Frustrasjonen blant muslimer og folk fra stater undertrykt og okkupert av imperialismen er forståelig.
Det er en stor feil å sette likhetstegn mellom de imperialistiske skandinaviske regjeringene og de skandinaviske folkene. De to må ikke forveksles.
Det er en stor feil å sette likhetstegn mellom de imperialistiske skandinaviske regjeringene og de skandinaviske folkene. De to må ikke forveksles, like lite som det palestinske folket må forveksles med en Abu Mazen eller det afghanske folket må sammenblandes med en Hamid Karzai. Glem ikke at hundretusenvis av skandinaver i 2003 gikk ut på gatene i protest mot regjeringenes planer om å delta i krig mot Irak.
Imperialistenes akilleshæl er arbeiderklassen og folket i eget land. Det er først når disse klassekreftene vender seg mot makthaverne at de imperialistiske overgrepene mot andre land og folk vil ta slutt. Terroraksjoner som rammer vanlige mennesker får som regel motsatt effekt.
Et kjærkomment påskudd
Terrorismen oppsto på slutten av det 19. århundre, blant de undertrykte irene som ville fri seg fra britisk okkupasjonsvelde og blant intellektuelle som skulle vekke de livegne bøndene under den russiske tsarismens åk.
Men om saken er aldri så rettferdig, fungerer individuell terrorisme som regel reaksjonært, i særdeleshet når den rammer blindt. Det faktum at heller ikke norsk, svensk eller dansk statsterrorisme skiller mellom kvinner, barn og «opprørere» endrer ikke ved det.
Kan terroraksjoner og bomber likevel fungere som en vekker for en døsig folkeopinion?
Det kan hende, men «vekkelsen» vil oftest gå i stikk motsatt lei av det som er tilsiktet. Herskerklassen i moderne borgerlige samfunn har raffinerte styringsmekanismer. Individuelle terroraksjoner fra «islamister» passer som hånd i hanske med imperialistenes agenda for å vende oppmerksomheten vekk fra økonomisk og politisk krise, for å velte flere byrder over på arbeidsfolk, for å øke undertrykking og overvåking på hjemmebane. Individuell terrorisme underbygger effektivt propagandabildet av krigen mellom sivilisasjoner, det vil si krigen mellom det siviliserte Vesten og de usiviliserte muslimene.
Nyhetsmeldingene fra Stockholm var knapt overført til avisenes forsider før justisminister Knut Storberget med utilslørt kynisme utnytta hendelsen til å påstå at EUs datalagringsdirektiv er det som skal til for å forhindre terroraksjoner. Altså total overvåking av alt og alle. PST er sikret økte ressurser og «alle» forventes å forstå at terrorfaren tvinger oss til å forsake stadig flere demokratiske rettigheter.
De svenske sosialdemokratene gikk til valg på at de skulle endre FRA-loven som gir det svenske forsvaret fullt innsyn i all datatrafikk inn og ut av Sverige. Nå har de snudd trill rundt og vil nå skjerpe instruksen.
Parallelt med styrking av det statlige voldsapparatet, gjødes grunnen for fascistiske bevegelser. Fascister og rasister, som Sverigedemokraterna, gnir seg i hendene og jubler: «Hva var det vi sa!». Det er fare for at framgangen de hadde ved det siste valget ville ha vært enda større nå.
Tilslørte fakta om terrorismen i Europa
De færreste vet at det er fascistiske bevegelser, Sverigedemokraternas åndsfrender, som står for den voksende terrorismen i Europa. Statistikken fra Europol er klar og tydelig: Av 1771 terrorhandlinger begått i Europa mellom 2006 og 2009 sto høyreekstremister, nasjonalister og separatister for 1596 av dem. Islamistene var ansvarlige for seks – 6. Eller 0,3 prosent av terrorismen i Europa.
Mindre enn 300 terroristhandlinger ble registrert i Europa i fjor og bare én var fra ei islamistgruppe (i Italia). De fleste ble utført av separatister i Frankrike og Spania. I 2007 ble det registrert dobbelt så mange terroristhandlinger som i 2009. Alt ifølge Europols rapport om terrortrender i Europa.
Overrasket? Med god grunn. For her er det åpenbart ingen som helst sammenheng med bildet som manes fram i de borgerlige mediene som vi til daglig er prisgitt som informasjonskilder.
Terrortrusselen mot Norge og andre skandinaviske land er likevel høyst reell. Det vil den være så lenge arbeiderklassen og folket godtar at okkupasjonssoldater fra våre land terroriserer, krenker og kvester andre folk. Det vil uunngåelig lede til desperate trusler og handlinger fra enkeltindivider som føler seg og sitt land tråkket på, som søker trøst i obskure religiøse læresetninger og ikke ser annet enn håpløshet.
Vår egen frihet er en illusjon så lenge vi tillater den norske statsmakta å undertrykke friheten til andre folk og nasjoner. I denne gryende erkjennelsen, ikke i angst og redsel for terrorhandlinger, ligger veien til rettferd og framskritt.
Motstand fra undertrykte og okkuperte folk er legitimt. Også væpnet motstand mot fiendens militære mål og hans politiske og logistiske sentra. Men terrorhandlinger fra grupper eller enkeltpersoner retta mot sakesløse sivile, for å få en ende på terror ved å skape frykt, gir ingen fornuftig mening og vil aldri bli forstått av folk flest. Sånne handlinger er bare vrengebilder av den amerikanske imperialismens «shock and awe»-logikk, og fungerer i virkeligheten som en håndsrekning til den USA-regisserte «krigen mot terror».
Fra imperialismens standpunkt er desperate bombeaksjoner rettet mot vanlige mennesker terrorisme som bestilt.
{jcomments on}