Den nyetablerte tankesmia KP Analyse har levert sin alternative fremtidsprognose for det norske arbeidslivet frem mot 2035. Prognosen skiller seg på flere punkter markant fra den NAV har presentert, og vekker oppsikt blant fagøkonomer og samfunnsvitere.
Analysen kommer umiddelbart etter at NAV har analysert trender og utviklingstrekk i arbeidsmarkedet 15 år frem i tid. Fagøkonomer og samfunnsvitere er i sjokk etter at KP Analyse har endevendt beregningene i NAV-rapporten.
«Norge kan i frem mot 2035 vente mangel på arbeidskraft, samtidig som folk ikke lenger vil finne seg i at vilkårene blir stadig dårligere for arbeidstakerne», skriver KP Analyse, som i likhet med NAV ser på trender og utviklingstrekk i arbeidsmarkedet 15 år frem i tid. Da kan Norge særlig mangle arbeidskraft innen yrkesfag og helsefag – som håndverkere, sykepleiere og helsefagarbeidere.
– Koronapandemien speeder opp omstillingsbehovene i arbeidslivet. Både arbeidsgivere og arbeidstakere må være forberedt på at arbeidslivet kan endre seg ganske raskt, sier sjefsanalytiker i KP Analyse, Dagbjørn Skipnes. Han viser til erfaringene fra de siste månedene, med økt digitalisering og mange bransjer som sliter.
Må betale bedre
KP Analyse tror at folk i årene som kommer i større grad kommer til å stille krav til arbeidsgiverne, og det vil komme varige begrensninger i forflytning av arbeidskraft over landegrensene. Det ventes høy omstillingstakt i arbeidslivet fremover på grunn av teknologisk stagnasjon, nedbremsing av globaliseringen og det grønne skiftet.
– Folk ser seg ikke tjent med å måtte pendle lange avstander for å leve under kummerlige forhold på dårlig lønn. De ser heller ikke noen fordeler ved at markedskreftene skal ha fritt spillerom uten nasjonale begrensninger. Derfor ser vi slike fenomener som Brexit. Det vil vi så se mere av, sier Skipnes.
Samtidig vil koronapandemien fremskynde omstillingene på flere områder. Risikoen er spesielt stor for arbeidsgivere som baserer seg på lavkompetansejobber og importert arbeidskraft med elendige lønns- og arbeidsvilkår.
Et samfunn der ingen går ut på dato
Skipnes sier at man i fremtiden ikke kan regne med å bare bytte ut ansatte når det passer og satse på midlertidige deltidsstillinger. Stillingsvernet vil bli styrket og arbeidsgiverne må være innstilt på å tilby de ansatte videreutdanning og kurs betalt av bedriften. Ett scenario går ut på at de ansatte vil forlange å fastsette direktørlønninger og styrehonorarer.
– Det aller viktigste er at vi skal ha et samfunn der man ikke går ut på dato. Du er nødt til å lære hele livet. Vi trenger flere bedrifter som tilbyr lærlingeplasser og arbeidsgiverne kan likevel ikke ta det for gitt at lærlingene fortsetter i bedriften etter endt fagbrev.
– Hva tror du blir den vanskeligste utfordringen?
– Det blir en stor mental omstilling når arbeiderklassen sier at næringslivet skal være til beste for folk og at arbeidsgiverne må tilpasse seg til arbeidstakerne. Alle bedriftseiere og aksjonærer må forberede seg på å stramme inn livreima, sier sjefsanalytikeren. I motsatt fall viser de mest dramatiske fremskrivningsmodellene fra KP Analyse at arbeidstakerne vil finne at arbeidsgiverne er overflødige, og velger å administrere bedriftene og samfunnsøkonomien på egen hånd, advarer Skipnes.
– Men er det ikke noen arbeidstakere som også må omstille seg?
– Jo, det er det nok, i særdeleshet hvis vår mest radikale fremtidsprognose viser seg å være riktig. Med de utbyggingene av velferdsordninger som folk ønsker seg, vil NAV i alle tilfelle måtte omstille seg til å bli mer en tjenesteyter som befolkningen enn en innpisker for arbeidsgiverne. Det kan da hende NAV-direktøren må se seg om etter noe annet å gjøre, antyder Skipnes.
Konklusjonene i rapporten fra KP Analyse avviker sterkt fra fremtidsbildet som Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte og næringsminister Røe Isaksen ser for seg. Det ryktes at rapporten har forårsaket sterk uro i regjeringskontorene. De skremmende fremtidsprognosene kan ha medvirket til regjeringens lovforslag om å innføre portforbud.