En reell maksimalpris på strømmen betyr å overstyre strømmarkedet og kraftbørsen. Statlig subsidiering er noe ganske annet.
Stadig flere krever makspris, fra Rødt til Huseierne og Frp. Men det de foreslår er ingen egentlig maksimalpris som påtvinges kraftbaronene og strømselskapene, men derimot ulike former for statlig subsidiering som går ut over dagens strømpakker.
Såkalt «maksimalpris» i form av statlig strømstøtte er en avledningsmanøver som ikke rører ved auksjonsprinsippet og kraftflyten via strømbørsen Nord Pool. Det betyr bare at skattebetalerne subsidierer sin egen strømregning, mens aktørene i kraftmarkedet uforstyrra håver inn penger under beskyttelse av ACER-filialen Reguleringsmyndigheten for energi (RME).
Maksimalpris er noe annet. Deler av drosjemarkedet er eksempelvis regulert av maksimalprisforskriften. Det betyr at utøverne ikke kan ta høyere takst enn bestemt i forskriften. Punktum.
Makspris betyr å sette pristak på grossist- og detaljistleddet
Forskriften er hjemlet i Lov om pristiltak, som gir regjeringa fullmakt til å vedta «maksimalpriser, minstepriser, prisstopp … andre bestemmelser om priser, fortjenester og forretningsvilkår».
Også for legemidler som ikke er omfattet av offentlige refusjonsordninger, kan Legemiddelverket fastsette maksimalpriser. Som igjen er noe annet enn statlig subsidiering.
Artig nok overvåkes disse områdene av det såkalte Konkurransetilsynet, et EØS-styrt «tilsyn» som ikke løfter en finger når det gjelder det absurde kraftmarkedet som i tillegg grovt diskriminerer landets innbyggere etter hvilket prisområde de bor i.
Kraftbørsen må vingeklippes
En faktisk maksimalpris på strøm, slik dette nettstedet lenge har argumentert for, må bety at strømleverandørene har forbud mot å levere strøm til norske husholdningers normalforbruk til en kostnad over f.eks. 50 ø/kWh. Dette betyr i praksis at kraftbørsen vingeklippes og de facto settes under administrasjon, noe som vil være et brudd på EØS-regelverket som følger av EUs energiunion. Kraftprodusentene og Nord Pool vil etter evne sabotere en slik politikk ved å forsøke å eksportere mest mulig av krafta til høy pris. Derfor må det samtidig komme et forbud mot all annen strømeksport enn overskuddskraft etter at innenlandske behov er dekket.
Norsk lov i konflikt med EØS
Alt dette er det hjemmel for i norsk lov. Men norsk lov er underordnet EØS-loven når de to kommer i konflikt med hverandre. Derfor snakker både regjering, opposisjon og andre aktører helst om noe annet – nemlig statlig subsidiering av strømkunder, som EU og EØS tillater. Og derfor kan for eksempel statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet lire av seg at «vi er i en situasjon hvor det er press på renten, og høy statlig pengebruk gjør at risikoen øker for skyhøy rente». Hun er skeptisk til å innføre en makspris som vil «koste staten mange milliarder i måneden».
Makspris gir lavere inflasjon
Det er i og for seg riktig at mange flere milliarder i statlig strømstøtte kan bidra til økt inflasjon, noe som den «uavhengige» Norges Bank typisk møter med å øke styringsrenta. Men det er altså noe helt annet enn en maksimalpris der produsenter og spekulanter på strømmarkedet pålegges en makspris på grossist- og detaljistleddet. Da påløper det ikke staten ei krone. En reell makspris vil snarere bidra til lavere inflasjon og prisvekst.
En slik maksimalpris fører rett nok til at profitten skrumper hos kraftprodusentene, noe som gir lavere skatteinntekter og mindre utbytte. Men lavere inntekter til private og offentlig eide kraftselskaper har i utgangspunktet ingen som helst inflasjonsdrivende effekt. Eller har du noen gang hørt at lavere oljeinntekter for Equinor gjør det nødvendig å sette opp renta?
De stadig mer desperate bortforklaringene og trusler om renteøkninger skyldes at det for regjeringa er helt utenkelig å blande seg inn i strømmarkedet. EU «tillater» former for statlig subsidiering, men forbyr politisk innblanding i det elleville europeiske strømmarkedet der den siste, eller marginale, kilowattimen (oftest den som er dyrest å framstille) setter systemprisen. Prisen i de ulike budområdene (områdeprisene) kan være enda langt høyere, avhengig av overføringskapasiteten.
Elektrisitet skal være en offentlig tjeneste, ikke en vare
Strøm er en livsnødvendighet. Elektrisitet er fundamental infrastruktur. Kravet er ikke statlige subsidier, men helt enkelt en kraftpris som står i forhold til det det koster å produsere strømmen, uavhengig av hva et energihungrig Europa til enhver tid er villig til å betale.
Folkets svar må være å dra ut det norske støpslet til EUs destruktive kraftmarked og energiunion. I første omgang ved å gi norsk lov forrang og gi kraftbransjen pålegg om en makspris på strømmen. I neste omgang ved å kreve at strøm til industri og forbrukere skal være en offentlig tjeneste helt fristilt fra markedet, politisk regulert i form av et rimelig påslag på produksjonsprisen. For vannkrafta er produksjonskostnaden rundt 12 øre kílowatten. En grossistpris på f.eks. 35 øre gir 200 prosent fortjeneste; en eventyrlig profitt for de fleste bransjer.