onsdag 29 juni 2022

 Illustrasjonsfoto: cdc, unsplash

Pensjonsutvalget under ledelse av tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund vil heve pensjonsalderen gradvis til 70 år. Det er et usosialt forslag som må skrotes.

Å heve pensjonsalderen betyr å frarøve mange grupper muligheten til å få noen gode år som pensjonister. Mange vil bokstavelig talt tvinges til å jobbe helsa av seg, sier Pensjon for alle i en pressemelding.

At levealderen øker betyr ikke at antall år med god helse øker like mye. Og både levealder og helse er skjevt fordelt. Advokaten lever lenger enn kantinekokken og ingeniøren lever lenger enn helsefagarbeideren, og vi vet utmerket godt hvem som tjener mest.

Den usosiale arbeidslinja

Folketrygden er gjennom pensjonsreformen amputert bit for bit. Før skulle Folketrygden sikre oss 66 prosent av tidligere lønn, i dag risikerer mange å ende opp med halvparten av det de hadde i lønn om de ikke har sikra seg tjenestepensjoner og AFP. Arbeidslinja betyr at det skal lønne seg å stå i arbeid så lenge som mulig, og at de som ikke har helse til det får klare seg som best de kan.

Utvalget foreslår en gradvis høyning av pensjonsalderen årskull for årskull. De som er født på 1990-tallet blir nødt il å stå i jobb til de er 70 for å få en pensjon tilsvarende dagens 67-åringer. Og de som blir født i år, kan forvente at de må jobbe til de er minst 72 år.

Heller ikke uførepensjonistene blir skjermet helt fra levealdersjustering. De har rett nok fått utvida opptjeningstida til 65 år. Et minstekrav er at opptjeninga må skje fram til 67 år.

Og minstepensjonister, som allerede ligger langt under EUs fattigdomsgrense, kan se langt etter forbedringer. En sterk økning i minstenivåene vil «redusere incentivene for å være i arbeid», ifølge Kristin Skogen Lund.

Pensjonsutvalget har heller ingenting å melde for sliterne som må gi seg tidlig. Det var sliterne Avtalefestet pensjon (AFP) opprinnelig skulle sikre gjennom tariffavtaler, helt til også AFP ble omgjort fra å være en tidligpensjon til å bli en tilleggspensjon. Også det en konsekvens av den såkalte arbeidslinja som straffer dem som ikke orker å stå i jobb fram til de fyller 67 år.

LO-kongressen vedtok flere viktige pensjonskrav. Men også LO har i realiteten gitt opp å kjempe for Folketrygden som en offentlig pensjonsgaranti. Isteden krever LO at minstesatsene for obligatorisk tjenestepensjon (OTP) økes fra to til fire prosent. OTP er en ordning som forvaltes av private banker og forsikringsselskaper. Dessuten vil LO tette hullene i AFP. Mange mister retten til AFP hvis de mister eller bytter jobb få år før de fyller 62. 

Pensjonsutvalgets leder har neppe sånne bekymringer. Skogen Lund har nok sikra seg gode tjenestepensjonsavtaler fra NHO og Schibsted, der hun er konsernsjef. Hun havner garantert ikke på minstepensjon.