mandag 29 november 2021

sikringsboks

Politikerne vil ikke – eller tør ikke – gjøre noe med strømprisen. I stedet vil de plusse på noen krisekroner i bostøtte eller andre puslete tiltak som ikke rører ved problemets kjerne.

Et hutrende folk venter i frykt på neste strømregning. For mange er husholdningsbudsjettet allerede sprengt. Etter forslag fra SV, får 66 000 av de som er hardest rammet noen tusenlapper mer i bostøtte i november, som en «ekstraordinær utbetaling».

Det er sjølsagt fint at disse husstandene slipper å velge mellom å fryse eller få mat på bordet, i denne omgang. Men tiltaket treffer få, er ekstremt kortsiktig og løser i virkeligheten ikke noe som helst. Andre forslag om noen øre i redusert el-avgift og redusert moms i en periode, monner heller ikke stort. Det er omtrent som å bytte fra kvikke til trege sikringer når kursen er overbelasta.

Problemet er at strømprisen vil fortsette å nå nye rekorder i løpet av høsten og vinteren. NVE varsler uten omsvøp at strømprisen i vinter blir høy. Unntaksvis vil den bli billig noen timer på døgnet hvis det blåser hardt og lenge på kontinentet. Da må Danmark, Nederland og Tyskland «gi bort» overskuddsstrøm de ikke får brukt, som regel på natta, når de færreste trenger strømmen. Sånn fungerer kraftbørsen.

Tøffere grep i EU-land enn i Norge

Sjøl i EU-land som Spania griper myndighetene inn med langt sterkere lut. De går så langt som til å tilbakeføre kraftselskapenes overskudd til forbrukerne og fjerner momsen. Bakgrunnen er voldsomme folkelige protester mot de ekstreme energiprisene i Spania og andre europeiske land. Spania ber fåfengt om tiltak fra EU for å regulere strømprisen. EU-kommisjonen vil ikke endre et komma i det markedsbaserte regelverket for energiunionen, men har lansert «ei verktøykasse» for å takle den «eksepsjonelle situasjonen» og skjerme «de mest sårbare». Kommisjonen gir grønt lys for direkte økonomisk støtte til husholdninger for å klare strømregninger og midlertidige skattelettelser.

Energikrangelen mellom EU-landa innbyrdes, tiltar. Polen og Ungarn stritter imot den «grønne» omstillinga som vil koste dem dyrt og kan utløse sosiale opprør. Statsminister Viktor Órban omtaler EUs marked for CO2-kvotekjøp som «stupid politikk».

Verken den nye Ap/Sp-regjeringa eller opposisjonen evner å få til såpass som å avskaffe momsen på strøm til husholdningene. Ingen partier setter fram det sentrale kravet om at strømforsyning må være et samfunnsgode for innbyggerne på linje med vei, vann og kloakk og at elektrisitetsforsyning derfor må ut av markedet.

Strøm var ikke en vare på 1970-tallet

Det er ingenting urealistisk i et slikt krav. Strøm var ikke en vare på 1960- og 70-tallet, den gangen Ap ennå var et sosialdemokratisk parti og opptatt av at visse samfunnstjenester skulle holdes unna det kapitalistiske markedet. Rødt er vanligvis begeistra for den gamle sosialdemokratiske politikken til Gerhardsen og Norli, men partiet nøyer seg med å anbefale «mindre markedsretting og større forutsigbarhet» for husholdningene, sammen med ellers fornuftige krav.

Er Hurdalsplattformen alvorlig ment?

Et kortsiktig grep ville være å konfiskere overskuddet fra strømselskapene og kreve at alle de formidable flaskehalsinntektene til Statnett straks går til fratrekk i nettleia. Både den tidligere regjeringa og Ap har påstått at dette er fullt mulig også etter at EUs tredje energimarkedspakke ble tatt inn i EØS-avtalen. Frykten for å utfordre EU og ESA det aller minste, sitter visst i ryggmargen.

Hurdalsplattformen lover at «handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med særlig vekt på sikre nasjonal kontroll på områder som arbeidsliv, energi og jernbane». Så hva i huleste venter regjeringa på? Har disse bevingede ord fra Hurdal flydd sin vei bare noen uker etter at de ble ruget ut?

Senterpartiet ser ut til å bakke fra skanse til skanse

Senterpartiet ser ut til å bakke fra skanse til skanse når det gjelder EØS, energipolitikken og strømprisen. Partileder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier nå at det ikke fins noen «mirakelkur» for å få ned strømprisen. Den fins faktisk. Og det er å klippe strømledningen til markedet og kraftbørsen som Senterpartiets energiminister Eivind Reiten la og brukte loddebolten på da vi fikk den markedsliberale Energiloven i 1990. Nå er loven supplert med EUs energiregime, et regelverk som uvegerlig gir høyere strømpris i Norge.

Sp gikk høsten 2021 til valg på tydelig motstand mot ACER og EØS-avtalen. Hva skjedde med valgløftene?

Krafta er omgjort til kommersiell handelsvare

Kjerna i strømprisproblematikken er manglende nasjonal kontroll over krafta og at strømmen er blitt kommersiell handelsvare. Norske myndigheter har i lovs form vedtatt at strømmen skal på børs og at regelverket som styrer strømflyten inn og ut av landet ikke skal lages i Norge, men i Brussel og i Ljubljana, der hovedkontoret til energibyrået ACER ligger.

Alle visste at tilknytning til energiunionen og flere sjøkabler ville gi høyere strømpris. Dette har fra starten av vært et uttrykt mål for de fleste partiene, fra Frp til MDG. Frp sin tidligere energiminister Tord Lien så allerede i 2013 på nye utenlandskabler som et viktig virkemiddel for å få høye nok strømpriser til at det blir lønnsomt å bygge ut fornybar energi her i landet. MDG og deler av SV deler samme logikken, sjøl om SV offisielt er imot ACER og EØS-avtalen (MDG er for).

Flere kabler til kontinentet betyr økt nettoeksport fra Norge til et felleseuropeisk strømmarked der kraftprisen bestemmes av prisen på kull, gass og olje samt av økende CO2-avgifter på disse energikildene. Prisnivået smitter tilbake til norske forbrukere og norsk industri gjennom det samme strømnettet.

kraftstasjon nedre rossaaga cc by nc nd statkraftNedre Røssåga kraftstasjon. CC BY-NC-ND Statkraft (illustrasjonsfoto).

At opprinnelig norsk kraft er grønn og CO2-fri, hjelper ikke det minste. Det er bare kapasitetsbegrensninger (flaskehalser) mellom de ulike prisområdene og regionene som gjør at norsk strømpris ikke har nådd helt opp til tysk eller britisk nivå. Det er forresten  kapasitetsbegrensninger mellom prisområdene i Norge som gjør at nordnorsk kraft ikke blir sugd opp av de nye mellomlandsforbindelsene til Tyskland og England, og derfor har en pris på en brøkdel av den vi ser i Sør-Norge.

Van(n)vittige forklaringer

Kraftbransjen og dens kommunikasjonsrådgivere jobber på spreng for å finne kreative forklaringer på strømpriser som bokstavelig talt setter liv og helse i fare. Den ene fantasifulle bortforklaringa om årsakene overgår den andre, og blir lojalt formidla gjennom de dominerende mediekanalene. Det er tilnærmet tabu å påvise at prisgaloppen er en nødvendig følge av et kraftregime styrt av ACER og EU. «Lite vann i magasinene» i oktober skyldes utelukkende at kraftbransjen fortsatte strømeksporten for fullt i de tørre sommermånedene. Før dette var magasinfyllinga normal.

Vindkrafta bidrar fortsatt marginalt til kraftforsyninga. Kanskje enda mindre enn forutsatt etter at en enstemmig Høyesterett fastslo at de digre vindparkanleggene på Storheia og Roan (Fovsen-Njaarke) er ulovlig anlagt på sørsamiske beiteområder. Konsesjonene gitt av OED er ugyldige!

Blir også neste energipakke innført i EØS-avtalen, kan bransjen dekke seg bak at den er lovpålagt å holde av norskprodusert strøm tilsvarende 70 prosent av utenlandskablenes kapasitet tilgjengelig for eksport. I høst tok kraftbaronene rett og slett en råsjans på at nedbør snart ville fylle opp magasinene igjen. Det har ikke skjedd i Sør-Norge. Det meste av regnet har kommet i lavlandet, ikke i fjellområdene der magasinene ligger. Og nedbøren som nå kommer til fjells har form av snø. Den blir det først vann av til neste vår.

Den norske energipolitikken har siden 1990 vært en skandale som bare blir mer skandaløs. Den største skandalen er at energipolitikken ikke lenger er norsk, men overstyrt av EU og energibyrået ACER. Strømregninger som tømmer lønnskontoen er et planlagt og lenge varsla elektrosjokk.

Les mer: