Illustrasjonsfoto: Revolusjon CC BY-SA
Arbeiderne i den såkalte plattformøkonomien får stadig tøffere vilkår. Det gjelder for budbil- og matleveringstjenester, og ikke minst for taxinæringa.
Etter liberaliseringa av drosjenæringa i 2020, ble antall løyver snart mer enn dobla. Det oppsto en flora med sentraler og selskaper som Bolt, Yango og Uber kasta seg inn på dette markedet. Sjåfører som ville kjøre for app-selskaper, eventuelt i tillegg til egen sentral, fikk løfter om fleksibilitet, autonomi og bonusordninger. Liberaliseringa ble innført av Høyre-regjeringa for å komme EØS-krav i forkjøpet.
Ved valget i 2021 lovte Ap og Sp høyt og hellig at de skulle få slutt på vill vest-tilstandene. I Hurdalsplattformen – og i Arbeiderpartiets eget valgprogram – står at begrensning av løyvetallet skal gjeninnføres. Men dette har de hele tida visst var i strid med etableringsretten i EØS-avtalen. Løftet var derfor rein bløff helt fra start. Isteden har regjeringa ved samferdselsminister Nygaard foretatt noen mindre reformer som ikke rører ved konkurransereglene og etableringsfriheten i EØS.
Plattformarbeidere gjør små oppdrag via en app og får typisk betalt per oppdrag. Foodora og Wolt driver matlevering med bil- eller sykkelbud. Etter hvert som plattformene har fått større markedsandeler og sjåførene har blitt mer avhengige av dem, har betingelsene blitt stadig dårligere: prisene har blitt kuttet, tjenesteavgiften har økt og bonusene har blitt mindre gunstige. De får heller ikke sjukepenger eller tjenestepensjonsordning.
Budene er typisk registrert som «oppdragstakere» og drosjeeiere er registrert med sjølstendige enkeltpersonforetak. Det betyr at de mister en rekke rettigheter. Ingen regler for arbeidstid eller hviletid gjelder for dem.
Algoritmer styrer oppdrag, priser og hva sjåfører og bud får utbetalt
Algoritmer styrer oppdrag, priser og hva sjåfører og bud får utbetalt, ofte på måter som er uforståelige. I februar 2024 var minstesatsen per levering 58 kroner på en hverdag og 62 kroner på søndag hos Wolt, ifølge tall Avisa Oslo har fått innsyn i. I januar 2025 var minstesatsen nede på 42 kroner alle dager. Det er en lønnsreduksjon på rundt 30 prosent!
I Wolt har det vært flere protester og spontane streiker blant budene i Oslo og Trondheim i protest mot lønnskuttene.
EU sitt såkalte plattformdirektiv ga inntrykk av at app-arbeiderne skulle få bedre vern. Realiteten er en helt annen, i tråd med EU-prinsippet om maksimal «mobilitet» på et fleksibelt arbeidsmarked. Arbeidstakerbegrepet i Arbeidsmiljøloven er allerede omdefinert i tråd med dette EU-direktivet.
Mens en arbeidstaker tidligere var «en som utfører arbeid i en annens tjeneste», er lovteksten endra til «[M]ed arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen» og «Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.» (AML § 1-8).
Den gamle lovteksten var faktisk klarere, sjøl om bevisbyrden for at «oppdragstaker» ikke er arbeidstaker nå ligger hos oppdragsgiveren (plattformselskapet). Å utføre arbeid for og være underordnet en annen, er mer diffust enn å være i tjeneste for en annen.
Enhver kontraktør utfører arbeid for og etter instruks fra andre på eksempelvis en byggeplass, uten å være ansatt. Uten en direkte motpart, en arbeidsgiver man er «i tjeneste» hos, kan man ikke snakke om en arbeidstaker. Lovendringa kan gjøre det enklere, ikke vanskeligere, for oppdragsgiveren (plattformselskapet) å hevde at det foreligger et «selvstendig oppdragsforhold». Noe f.eks. Wolt gjør.
Fire sykkelbud gikk i fjor til søksmål mot selskapet Wolt med krav om fast ansettelse. De vant fram i tingretten i april 2025. Men det var dissens blant de tre dommerne. Wolt har anket avgjørelsen inn for lagmannsretten.
Dommen er en seier for Fellesforbundet som organiserer budene, men det grunnleggende problemet består: Hvem er ansatt og hvem er det ikke?
Parallelt med rettsprosessen innførte Wolt det de kaller en hybrid arbeidsmodell med både ansatte arbeidstakere og oppdragstakere. Selskapet prøver å manøvrere seg rundt lovteksten ved at et visst antall bud blir tilbudt fast ansettelse. Resten av budene har da per definisjon «valgt» å være oppdragstakere. J. St.
Faglig kommentar i Revolusjon nr. 67, høsten 2025.
