Et Dash-8 fly fra Widerøe på Gardermoen. © Revolusjon
I Norge får NHO diktere hvor lenge streikeretten gjelder. Nå er det flyteknikerne som blir møtt med regjeringsinngrepet tvungen lønnsnemnd.
Ambulansefly og sjuketransport var ikke omfatta av konflikten mellom Norsk Flyteknikerorganisasjon (NFO) og NHO, før NHO gikk til full lockout av samtlige 450 medlemmer av NFO. Søknaden om dispensasjon fra ambulanseflyselskapet Babcock ble blankt avvist – av NHO. Dette var en åpenlys strategi fra arbeidskjøperne for nettopp å framprovosere tvungen lønnsnmend, der «fare for liv og helse» alltid er begrunnelsen.
– Jeg har dessverre ikke hatt noe annet valg enn å gå til tvungen lønnsnemnd, sa arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) tirsdag. Det er sludder. Hvis arbeidsministeren hadde krevd at NHO innvilga dispensasjon for ambulanseflytjenesten, ville en avvisning fra NHO ha framstått i særdeles spesielt lys.
Saken er at NHO, regjeringa og LO-toppen har felles interesse i å banke NFO på plass, av to grunner. Den ene er faren for «smitteeffekt» dersom NFO skulle få gjennomslag for lønnskrav som sprenger ramma fra frontfaget flerfoldige ganger. Den andre er at NFO, som har en forhistorie som medlemsforbund i både LO og YS, har klart å forhandle fram gunstigere betingelser for medlemmene ved å være et uavhengig forbund med egen hovedavtale siden 1983. Sånt skaper irritasjon hos den korporative treenigheten av de store hovedsammenslutningene og staten. NFO er mer en fagbevegelse i egentlig forstand, og ikke del av «den statsbærende fagbevegelsen».
Norge en verstingstat
Norge er en verstingstat når det gjelder bruk av tvungen lønnsnemnd. En lang rekke tilfeller er innklagd til den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, og ILO har flere ganger retta skarp kritikk mot norske regjeringer for brudd på ILO-konvensjonene 87 og 98.
Ap/Sp-regjeringa skiller seg ikke fra Høyre-regjeringer når det gjelder bruk av lønnsnemnd. Faktisk har Ap-regjeringer stått for de fleste lønnsnemndvedtaka. Og det er altså Arbeierpartiet og Senterpartiet som prøver å gi inntrykk av at de er varme forsvarere av lønnsfastsettelse gjennom kollektive forhandlinger. Offisielt er dette en hovedbegrunnelse for at regjeringa vil motsette seg innføring av minstelønnsdirektivet fra EU, fordi staten skal holde seg unna lønnsfastsettelsen. Praksis viser noe helt annet, som vi ser. Derfor er det ingen grunn til å stole på at avvisninga av EU-direktivet om lovbestemt minstelønn vil vare over tid.
NHO opptrer stadig mer arrogant og nøler ikke lenger med å ta i bruk lockoutvåpenet. Kapitalens kanonade mot faglige rettigheter og arbeiderklassens kampmidler tiltar i styrke. I lengden kan disse angrepene bare møtes gjennom åpent å trosse kapitalens lovverk og institusjoner, enten det er hastelover om tvungen lønnsnemnd, Rikslønnsnemnda eller Arbeidsretten.
Les også: