onsdag 29 juni 2022

euro bestikk

Etter mange og lange runder vedtar EU snart direktivet om europeisk minstelønn, etter at motstanden fra land som Sverige og Danmark er valsa ned.

Bare Danmark og Ungarn stemte imot da EUs ministerråd ga grønt lys for minstelønn i desember 2021. Det gjenstår for Rådet å bli enige med EU-parlamentet.

Under dekke av sin «sosiale pilar» vil EU-kommisjonen presse fram lovbestemt minstelønn. EU påstår at de ikke blander seg inn i den kollektive forhandlingsretten i land der dette dominerer, og sier at de «egentlig» oppmuntrer til tariffavtaler.

Land der kollektive avtaler dominerer ligger på topp lønnsmessig. Direktivet gir pålegg om innføring av nasjonal minstelønn dersom tariffdekninga synker under 70 prosent. EU-parlamentet har tidligere gått inn for at minstelønn skal slå inn når dekninga er under 90 prosent.

Tariffdekning er ikke det samme som organisasjonsgrad. Organisasjonsgraden er alltid lavere. Men sjøl i Norge, der tariffdekninga er høy, ligger den akkurat på eller like under 70-prosentgrensa. Denne fordeler seg igjen ujevnt mellom privat og offentlig sektor. I stat og kommune er tariffdekninga 100 prosent, mens den i privat sektor er på bare 52 prosent.

Når 70 % eller færre er omfatta av tariffavtale skal medlemsstaten gjøre tiltak enten i form av en trepartsavtale eller gjennom lov. Pillen sukres med at en slik lovbestemt minstelønn gjerne kan utformes av «partene».

I Norden er det ikke politikerne som bestemmer lønna. Lønns- og arbeidsvilkår blir forhandla fram mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene. Det de blir enige om, knesettes i landsomfattende tariffavtaler. I disse er det som regel minstelønnssatser som omfatter arbeidsplasser med tariffavtale. Det nærmeste Norge kommer lovbestemt minstelønn, er ni tariffavtaler som er allmenngjort gjennom lov for å motvirke sosial dumping. Men dette er noe annet enn lovbestemt minstelønn. Det er nemlig satsene i overenskomsten mellom for eksempel Fellesforbundet og NHO Service og Handel som ligger til grunn, ikke en politikerbestemt lønn.

EUs forslag om lovbestemt minstelønn bryter dramatisk med måten lønns- og arbeidsvilkår bestemmes på. Minstelønna vil legges under de laveste lønnssatsene for ikke å overkjøre gjeldende tariffavtaler. Lovbestemt minstelønn vil dermed føre til økt lavlønnskonkurranse og sosial dumping.

21 medlemsland har allerede innført nasjonal minstelønn, mens seks stater baserer systemet sitt på kollektive forhandlinger. Finland, Sverige og Danmark er blant disse. En felleseuropeisk minstelønn er både umulig og i strid med Unionstraktaten. Minstelønningene i EU spriker mellom € 332 i Bulgaria til € 2200 i Luxembourg.

I Sverige og Danmark er terskelen for å opprette tariffavtale lavere enn i Norge. Tariffdekninga i begge land er over 80 prosent. Flere EU-kommissærer har «garantert» at det kollektive avtalesystemet i Danmark og Sverige får bestå. Det stoler ikke fagbevegelsen et øyeblikk på.

EU-domstolen har nemlig siste ord. Svensk og dansk fagbevegelse er mest av alt redde for hva EU-domstolen vil si hvis for eksempel en ansatt i et vaskeri uten tariffavtale går til sak og forteller at han er uten en fastsatt minstelønn. Domstolen forholder seg til traktaten og EUs sosiale pilar. Løfter fra EU-topper er ingenting verdt når direktiver og forordninger skal tolkes og veies opp mot EUs «sosiale» ambisjoner.

Praktisk talt ingen i Norge vil ha lovbestemt minstelønn; hverken LO og YS eller NHO og Virke. Direktivet er heller ikke merket som EØS-relevant. Det betyr at det i prinsippet er uaktuelt for Norge, Island og Liechtenstein.

Og likevel kan vi komme til å ende opp med dette direktivet som er en kamuflert trussel mot en organisert fagbevegelse og den kollektive forhandlingsretten.

Hvordan kan det skje? Fordi direktivet kan tvinge seg på gjennom andre EU-direktiver, hvis Norge ikke bruker vetoretten i EØS mot dem. For eksempel ved tilslutning til EUs arbeidslivsmyndighet ELA (European Labour Authority). ELA har blant annet til oppgave å påse at utstasjonerte arbeidere får lønna de har krav på, og skal mekle mellom land ved uenighet. Det kan fort bli en sak hvis en rumensk arbeider som jobber i Norge på et uregulert område ikke mottar en lovbestemt minstelønn.

J.St.

Faglig kommentar i Revolusjon nr. 60, mars 2022.