Nei til den europeiske intervensjonsstyrken Takuba i Sahel

Som europeiske partier og organisasjoner sier vi nei til europeiske militærkoalisjoner rettet mot folk i Afrika.

Uttalelse fra europeiske marxist-leninistiske partier og organisasjoner

Siden 2013 har fransk imperialisme utplassert 5200 soldater i Mali og den enorme Sahel-regionen, under påskudd av å føre «krig mot terror». Under navnet operasjon «Barkhane» har den militære koalisjonen opprettet i 2014 under ledelse av den franske hæren, involvert hærer fra Mali, Tsjad, Burkina Faso, Niger og Mauritania (også kjent som G-5 Sahel).

Resultatet av denne krigen er forferdelig for folket i disse landa. Det økonomiske og sosiale kaoset har økt, sivile har blitt drept av bomber og andre militære operasjoner i regi av imperialistlanda, som «utilsiktede følgeskader». Ikke en eneste politisk og militær tjenestemann har blitt tiltalt og dømt for det; de nyter total nykolonial straffrihet.

Bønder kan ikke produsere maten som er nødvendig for de fattige familienes livsopphold. Angrepene og nedslaktinga av sivilbefolkningen har ikke opphørt som følge av imperialistenes intervensjoner, tvert imot. I grenseregionen mellom Mali, Burkina og Niger har 132 sivile blitt drept av reaksjonære væpna grupper.

Denne krigen tvinger millioner av mennesker til å flykte. FNs flyktningeorganisasjon UNHCR registrerte to millioner mennesker på flukt i Sahel i januar 2021. De som prøver å unnslippe elendighet og krig ved å krysse Middelhavet, blir trakassert av det europeiske Frontex-politiet, og mange av dem dør på denne gigantiske kirkegården.

Den imperialistiske militære «løsningen» er en objektiv trussel mot de folkelige bevegelsene til arbeidere, bønder, studenter, kvinner ... mot deres rett til å leve, til å bestemme framtida si, til sann uavhengighet, til å sette en stopper for nykolonial dominans. Imperialistmaktene støtter reaksjonære regjeringer så lenge disse letter plyndring av landas rikdommer, spesielt viktige mineraler som uran og gull – eller vannressurser og landområder for industrielt jordbruk kontrollert av franske eller nordamerikanske monopoler og deres allierte og rivaler.

Til tross for alt dette øker den folkelige mobiliseringa mot fransk militær tilstedeværelse, mot Barkhane, i Mali og andre land. Denne motstanden, kombinert med at de væpna styrkene ikke har mulighet til å «kontrollere» den enorme regionen, har tvunget Macron og de militære lederne til å kunngjøre at operasjon Barkhane er avslutta.

Dette er en innrømmelse av slike militæroperasjoners fiasko, men det betyr ikke at militære styrker trekkes ut. For det første fordi rundt 2000 franske tropper blir værende, men også fordi en annen militær innsatsstyrke vil bli satt i funksjon, under navnet «Takuba».

Nei til Tabuka, en europeisk militærstyrke knyttet til NATO og amerikansk imperialisme

Takuba vil være basert på «spesialstyrker» fra europeiske  imperialistiske og kapitalistiske  stater, for å utvikle en «europeisk militær operasjon». NATO vil delta direkte i den internasjonale koalisjonen, gjennom logistikkbyrået NATO Support and Procurement Agency – NSPA – som har vært svært aktiv i NATOs engasjement i Afghanistan-krigen og på Balkan. Det  er en klar illustrasjon av den tette forbindelsen mellom prosjektet «Europeisk forsvarspolitikk» og NATO, slik det alltid har vært understreket i EU-traktatene.

Flere EU-land deltar (Estland, Sverige, Tsjekkia, Italia) mens andre har varslet sin deltakelse (Danmark, Ungarn, Hellas, Belgia, Portugal)  eller i det minste sin «støtte» (Tyskland, Storbritannia, Norge^[*]).

Det er tre hovedgrunner til at europeiske imperialistiske land og amerikansk imperialisme blander seg militært:

For det første, for å prøve å knuse utviklinga av motstanden blant Afrikas folk som kjemper for nasjonal og sosial frigjøring fra imperialismens dominans.

For det andre å møte tilstedeværelsen fra de andre imperialistiske maktene, nærmere bestemt Russland, som sprer sin militære innflytelse i land som Libya, Mali og Den sentralfrikanske republikken, og Kina som er ute etter råvarer og jord for å produsere mat og som ønsker å erobre nye markeder for sine produkter, i direkte konkurranse med de gamle kolonimaktene (Frankrike, Tyskland, Italia ...) og den amerikanske imperialismen.

For det tredje, for å prøve å sikre dominansen av sine egne monopoler i disse landa som de anser som «sin» bakgård.

Dette betyr at Afrika, og spesielt landa i Sahel-regionen, er i fokus for interimperialistiske og monopolistiske motsetninger, samt motsetninga mellom en håndfull imperialistmakter og hundretalls millioner halvkoloniale og avhengige folk i verden.

Vi krever at EU holder fingrene vekk fra Afrikas naturressurser!

Dette betyr at ødeleggende imperialistiske kriger vil fortsette, under dekke av «krigen mot terror», slik vi har sett i Afghanistan, Syria, Libya, Irak, med de samme katastrofale konsekvensene for folkene. Det er de imperialistiske statene som er de virkelige terroristene; det er deres reaksjonære kriger og aggresjoner som nærer de reaksjonære væpna gruppene, enten det er religiøse grupper eller kriminelle bander.

Folket er de første og viktigste ofrene for disse krigene.

Derfor sier vi, nå som før, nei til imperialistenes såkalte kriger mot terror.

Som europeiske partier og organisasjoner sier vi nei til europeiske militærkoalisjoner rettet mot folk i Afrika. Vi krever at EU holder fingrene vekk fra Afrikas naturressurser. Vårt slagord har vært, og er: Fremmede tropper ut av Sahel. EU og NATO ut av Afrika!

Vi fordømmer og bekjemper politikken som prøver å tilsløre EUs karakter og  som sår illusjoner om muligheten for at Unionen kan endre sin imperialistiske natur. Det gjelder spesielt sosialdemokratiet, som fremmer EU som en «løsning» for fred og fremgang.

Vi utvikler solidariteten med folkene og deres organisasjoner som kjemper mot imperialistisk dominans.

Vi oppfordrer de revolusjonære og  progressive kreftene i hvert enkelt land og på europeisk nivå, fagforeningene, arbeiderne, ungdommen og kvinnene til å utvikle motstanden mot deltakelsen i Takuba og alle imperialistiske militærallianser.

Vi forfekter arbeiderbevegelsens støtte til frigjøringsbevegelsen til de undertrykte og avhengige folkene mot den felles fienden: imperialismen. Vi forsvarer folkenes rett til å bestemme sin egen fremtid.

Vi støtter resolutt de marxistiske leninistiske broderpartiene i Afrika som utvikler sin revolusjonære kamp mot imperialisme og nykolonialisme.

Vi oppfordrer til kamp for revolusjonær omveltning av det kapitalistiske imperialistiske systemet, for sosialisme.

Note^[*] Norge nøyde seg først med en politisk «støtteerklæring» og avslo å være med på grunn av motstand i Stortinget mot å sende soldater. Etter at Stortinget har tatt sommerferie vedtok regjeringa 13. juli likevel å sende «et mindre antall» soldater og offiserer som del av den svenske kontingenten. Norge har i juni 2021 oppdatert sin Strategi for norsk innsats i Sahelregionen (2021–2025). Red.