I juni 2008 møttes delegater fra europeiske marxist-leninistiske partier og organisasjoner i Madrid for å diskutere spørsmål knytta til kommunistenes faglige arbeid.
Diskusjonen var særlig retta inn mot de politiske og økonomiske rammevilkåra, som er kjennetegnet av skjerping av imperialismens aggressive politikk. Med «nyliberalisme» forstår vi imperialismens foretrukne politikk i dag, en politikk som bare tjener de rike og som har til hensikt å begunstige monopolselskapene maksimalt, på bekostning av arbeiderne og deres rettigheter, og på bekostning av folket. Denne politikken kan sammenfattes på følgende vis: «Mindre stat til vern og velferd, mer stat til vold og angrep på arbeiderne og folkene.»
Motsatt illusjonene som blir utbasunert av sosialdemokrater og reformister, sier vi at en kapitalisme som gir «trygghet» er en umulighet. Politikken som nå føres er imperialismen som den faktisk er, uten «silkehansker». Angrepene er mangedoblet som følge av at krisa skjerpes og fordi motsetningene mellom de imperialistiske maktene, som kjemper seg imellom om markedsandeler og innflytelsessfærer, tiltar.
I Europa får denne politikken en rekke konsekvenser: Det blir satt spørsmålstegn ved arbeiderklassens sosiale vinninger og arbeidsmiljølover. De offentlige tjenestene blir forringet og privatisert. Statsmakta gjenoppliver sine undertrykkelsesmekanismer. Militarisering og væpnet aggresjon mot andre land tiltar. Den europeiske union gjør anstrengelser for å styrke seg som imperialistisk stormakt på en internasjonal arena der USA sin aggresjonspolitikk for tida dominerer.
Under disse forholdene begynner arbeiderklassen å røre på seg igjen, det skjer en voksende sosial mobilisering og den faglige kampen får stadig større betydning. Diskusjonen har følgelig også fokusert på kommunistenes arbeid innafor fagbevegelsen og fagforeningene.
Fagbevegelsen må gå offensivt ut i kamp for sine krav, samtidig som den tar høyde for den aktuelle situasjonen og utvikler kampen for en faglig enhet på klassekampens grunn.
Vi kommunister insisterer på at det er nødvendig å jobbe innafor de store foreningene og faglige sammenslutningene som organiserer storparten av proletariatets organiserte del, og at det er nødvendig å gi den faglige kampen tydeligere politisk karakter, for å dra den i revolusjonær retning.
Vi oppfordrer til å forsvare den sjølsagte retten til å være fagorganisert, i særdeleshet for innvandrere. Og vi oppfordrer til ytterligere samordning av kampene som foregår i Europa, til å styrke og utvikle solidariteten og støtten til konkrete kamper, og til å støtte enhetsinitiativene og appellene for koordineringsmøter og samlinger mellom klassebevisste fagforeningsfolk på kontinentet.
Madrid, juni 2008
- Arbejderpartiet kommunisterne, Danmark
- Frankrikes kommunistiske arbeiderparti (PCOF)
- Kommunistisk plattform, Italia
- Ml-gruppa Revolusjon, Norge
- Spanias kommunistiske parti (m-l)
- Tyrkias revolusjonære kommunistiske parti (TDKP)