17 juni 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

Det kan koste dyrt å være sjuk

Sysselsettingsutvalget kommer med nye angrep på sjukelønna. Angrepet kommer samtidig med at dagens sjukelønnsordning opplagt har redusert omfanget av epidemien.

Det kommer også samtidig med at regjeringa i sin ferske perspektivmelding innskjerper arbeidslinja. Sjukmeldte og uføre blir pekt ut som vesentlige årsaker til at Norge ikke vil ha «råd» til å opprettholde velferden framover. Målet er å komme ned mot svensk nivå når det gjelder sjukemeldinger. Sverige har færre sjukmeldte enn Norge av én enkelt grunn: Den som er sjuk blir straffa med 20 prosent karensfradrag i lønna, om ikke tariffavtalen sier noe annet.

Gang på gang er forsøk på å innføre karensdager i Norge blitt slått tilbake. Men gang på gang kommer det nye framstøt. Sysselsettingsutvalget foreslo i sin utredning for to år tilbake (NOU 2019:7) at arbeidsgiverperioden kortes ned til sju dager, at arbeidsgiverne deretter skulle betale 10 prosent av sjukelønna og at utbetalinga fra staten skulle kuttes ned til 80 prosent etter seks måneder.

Fra verst til ikke fullt så ille

LO hevder at de har avverget angrepene i det opprinnelige forslaget, ettersom sjukelønnskuttet ved langtidsfravær er tatt bort etter forhandlinger i utredningens «fase 2». LO har i et par år forhandlet sammen med NHO, Akademikerne, YS og andre organisasjoner. Det har resultert i et forslag som framstår som en forbedring i forhold til den første innstillinga. Sånn kan uthuling av ordninga sukres med at «det kunne ha gått så mye verre».

I det forslaget som ble lagt fram i februar 2021 kortes arbeidsgiverperioden ned fra 16 til 12 dager. Den nye vrien er at staten betaler full sjukelønn i tre måneder, og at

arbeidsgiver deretter tar ti prosent av kostnaden. LO har foreløpig tatt dissens, mens forslaget får støtte fra YS, Unio og Akademikerne.

Effekten av forslaget blir at særlig kvinner og folk med kroniske helseplager vil ha vanskeligere for å få jobb. Særlig på mindre arbeidsplasser vil det dessuten bli et økt press for å gå tilbake på jobb etter tre måneder, for å vise «solidaritet» med bedriften og lønnsbudsjettet.

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre