Med hjemmel i fullmaktsloven vil regjeringa åpne for et automatisert sporingssystem som avslører alle dine bevegelser og hvem du har vært i kontakt med.
Dette er en metode som mer eller mindre «frivillig» er innført i en rekke land allerede, blant annet i Kina, Taiwan, Sør-Korea og Singapore for å stanse spredning av koronaviruset.
Gjennom en app vil deltakernes mobiltelefoner bli brukt til å kartlegge nærkontakt som smitta personer har med andre. Folkehelseinstituttet samarbeider med andre aktører om utvikling av appen som baserer seg på GPS-sporing. Det ideelle formålet er å bidra til å redusere tida som brukes på smitteoppsporing.
Problemene med en slik app er åpenbare – den kan brukes til å overvåke alt og alle til enhver tid, helt uavhengig av virus eller smittespredning. For eksempel til å kartlegge demonstranter eller hvor politisk opposisjonelle til enhver tid samler seg.
Island går en annen vei og satser på omfattende testing av befolkningen som gir vitenskapelig grunnlag for nødvendige tiltak, uten å krenke personvernet til folk. Folkehelseinstituttet sier til NRK at de vil gjøre det samme, men først må de få på plass finansieringen(!). Finansiering av geolokalisering og masseovervåking later derimot ikke til å være et problem.
Forholdsmessig tiltak?
Datatilsynet har under tvil godtatt innføring av denne typen sporing, forutsatt at nedlasting av appen er frivillig og minner om at dette bare er lovlig dersom denne typen masseovervåking «utgjør et nødvendig, egnet og forholdsmessig tiltak i et demokratisk samfunn», som de skriver. Dette til tross for at Datatilsynet medgir at et samtykke fra brukerne ikke tilfredsstiller alle kravene til informasjon og gyldighet etter personvernforordningen til EU (GDPR).
Folkehelseinstituttet medgir at hvis sporingssystemet skal ha effekt, må mesteparten av befolkningen ta den i bruk. Så hvordan få til det?
Når ei regjering styrer etter fullmaktslover, står den temmelig fritt til å bestemme hva som er et «forholdsmessig tiltak».
Vil det neste forholdsmessige tiltaket for eksempel være å nekte deg retten til jobb eller dagpenger hvis du ikke «frivillig» laster ned og installerer sporingsappen?
Telenor ser store muligheter
Telenor-sjefen Sigve Brekke deltok forrige uke på et toppmøte med de åtte største mobiloperatørene i Europa og EU-kommissær Thierry Breton for det indre marked i EU, forteller NRK. Teleoperatørene diskuterte hvordan de kan bruke mobilitetsdata og dele det med helsemyndighetene. EU har som mål å samle inn data fra alle medlemsland. Telenor er på tilbudssida overfor flere land, ettersom selskapet mener de «ligger langt fremme» på dette området. Telenor har for øyeblikket totalt 186 millioner abonnenter i ni land.
Selskapet planlegger å utbetale utbytte på 12 kroner per aksje samtidig som de gjennomfører en omfattende nedbemanning. Finansminister Jan Tore Sanner har avvist å nekte selskaper å utbetale utbytte, uavhengig av viruskrisa.
Snowden advarer
I flere land pågår diskusjoner om å bruke sporingstjenester til å overvåke at folk overholder karantenebestemmelser og portforbud. Det som ser ut som en genial teknologisk løsning for å bekjempe virussmitte, er et mektig våpen i makthavernes hender. Bare fantasien setter grenser for hvem som kan settes under total overvåking med et eller annet påskudd om at det angivelig er i samfunnets interesse.
Et farlig våpen i hendene på makthaverne
Varsleren Edward Snowden, som lever i påtvunget eksil i Russland, advarer mot konsekvensene på sikt. – Koronaviruset er et alvorlig problem. Men det er et forbigående problem. På et tidspunkt får vi en vaksine eller flokk-immunitet. Men konsekvensene ved de beslutninger som tas nå, er permanente, sier han. Snowden er skeptisk til om politikerne sørger for å fjerne disse nye fullmaktene når koronakrisa er overvunnet.
Fri flyt av data
Planene om sporing lanseres samtidig med at det kommer fram at norske myndigheter i et år har forhandlet bak lukkede dører i Verdens handelsorganisasjon WTO. Norges mandat i forhandlingene om såkalt elektronisk handel viser seg å gå ut på å gi teknologiselskapene som Google, Apple, Amazon osv. «mulighet til å overføre data mellom land». Dermed legger Norge seg flat for gigantenes ønske om å handle med våre personlige data.
Regjeringa påstår at den vil arbeide for «et sterkt vern av personopplysninger» og «et sterkt forbrukervern». Men, som Camilla Hansen i Attac Norge skriver, «om data skal flyte fritt mellom de 83 landene som deltar i forhandlingene og uten at myndighetene kan kreve lokal lagring, så betyr det at norske innbyggeres persondata vil havne i land som har mye svakere personvernregulering enn Norge».
15. juni gjorde Datatilsynet vedtak om midlertidig forbud mot å behandle personopplysninger som samles inn via smittesporingsappen Smittestopp. Ifølge Amnesty International har Norge, Bahrain og Kuwait de mest inngripende smittesporingsappene i verden.