Klassekamp

Dekkoperasjonen er i gang etter at Dagbladet hadde amerikansk overvåking av 33 millioner norske mobilsamtaler i sanntid som hovedoppslag den 19.11. Oppslaget såvel som E-tjenestens «dementier» bekrefter Norges plass som en av lojaliststatene knyttet tettest opp til det anglo-amerikanske elitelaget: De «fem øynene» USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand.

E-tjenesten setter Dagbladet på plass…Opplysningene Dagbladet viderebringer stammer fra et nytt dokument fra varsleren Edward Snowden som viser at NSA (National Security Agency) har overvåket 33 millioner mobilsamtaler i Norge i løpet av en 30-dagersperiode. Tidligere lekkasjer har vist at NSA har tappet teletrafikken i blant annet Brasil, India, Spania og Tyskland – også på regjeringsnivå.

I disse og andre land har debatten gått høyt og skarpt. I annerledeslandet foretrekker man å legge debatten død før det blir for ubehagelig.

Alle veit USA har frie hender i Norge til å gjøre akkurat hva de vil. Men det er tabubelagt å si det. Modige TV2 avslørte riktignok i 2010 norske agenter på den amerikanske ambassadens lønningsliste. Men det har aldri fått konsekvenser. Disse femtekolonnistene har aldri blitt anklaget for annet enn skatteunndragelse, og var på nippet til å få fullt skatteamnesti.

«Åpenhjertig» E-tjeneste

- Hvis Dagbladets opplysninger om at 33 millioner mobiltelefonsamtaler i Norge ble registrert av andre enn teleselskapene er korrekt, er det etter norsk lov en kriminell handling. En telefonsamtale er en privat handling som ingen andre enn de som fører samtalen skal ha tilgang til. Teleselskapene har ikke anledning til å utgi slik informasjon. Direktør Torstein Olsen i Post- og teletilsynet. Debatten rundt Dagbladets oppslag var knapt kommet i gang før hele saka ble forsøkt skutt ned. I motsetning til sitt politiske forbilde Angela Merkel, var statsminister Erna Solberg raskt ute med å si at vi «må roe oss ned». Og så kom sjølveste E-sjefen generalløytnant Kjell Grandhagen på banen og kunne fortelle at Dagbladet nok hadde misforstått det hele. Det var ikke NSA, men norsk etterretningstjeneste som saumfor mer enn en million – 1 000 000 – telefonoppkoblinger daglig i den aktuelle perioden! Dette foregikk og foregår, stadig ifølge Grandhagen, utelukkende i utlandet og omfatter bare helt unntaksvis norske borgere. Overvåkingsdataene blir deretter rutinemessig overlevert til NSA og andre samarbeidende tjenester.

Hvis vi legger til grunn at generalløytnant Grandhagen fra E-tjenesten snakker sant, er dette mer oppsiktsvekkende enn at USA tapper all norsk telekommunikasjon. Det betyr nemlig at den norske E-tjenesten har kapasitet og vilje til å overvåke mer enn en million samtaler om dagen – angivelig bare utenlands. Og at alle data som tjenesten bedømmer som relevante, utleveres til NSA og andre allierte tjenester, visstnok med unntak for tilfeldig «overskuddsinformasjon» om norske borgere.

Krig gir legitimitet

Med denne «klargjøringen» fra E-tjenesten var hele det politiske etablissementet tilfreds og beroliget, både regjering og opposisjon – sistnevnte representert ved Jens Stoltenberg. Med EOS-utvalget som sannhetsvitne istemmer alle at E-tjenesten har fulgt norsk lov og instruks til punkt og prikke. Faktisk har E-tjenesten med denne «legitime virksomheten» reddet en rekke norske liv i Afghanistan!

Knapt noe er helligere for mediene enn norske okkupanters ve og vel i Afghanistan. Det sjåvinistiske kortet er alltid effektivt. Da er det uinteressant at E-tjenesten systematisk bryter andre staters lover og retningslinjer. Slikt er helt legitimt når man er i krig, som i Afghanistan, sier regjeringa.

Om en velger å tro at den offisielle norske versjonen er den korrekte, kan vi uansett utlede noen opplagte sannheter:

1. Norge er en stormakt når det gjelder etterretning – sjøl USA skal være meget imponert over den norske E-tjenestens kapasiteter.
2. Når norsk etterretning kan overlevere sine innhentede data om utenlandske borgere til samarbeidende tjenester, er det logisk at E-tjenesten som motytelse får tilgang til samarbeidende tjenesters metadata som gjelder norske borgere. Dermed kan E-tjenesten, i tillegg til PST, «indirekte» spionere på nordmenn uten å komme i konflikt med lovpålagte retningslinjer – og norske statsråder kan se støtt inn i fjernsynskameraene og hevde at norsk lov og retningslinjer blir fulgt.
3. Ved å sørge for at Norge er i krig og deltar i internasjonale NATO-operasjoner, skaper man «legitimitet» for norsk spionasje som krenker andre lands lover og innbyggere på det groveste. Derfor er det maktpåliggende å sørge for at Norge til enhver tid deltar i aggressive krigsoperasjoner utenlands.

Røykteppe?

Alternativt er åpenhjertigheten fra E-tjenesten et eneste stort røykteppe. I så fall står vi igjen med to muligheter som burde kvalifisere til hoderulling og siktelse for landsforræderi i ulike statlige etater og blant nåværende og tidligere statsråder:

Enten

a) USA har overvåket ti- og kanskje hundretusener av norske borgere med norske myndigheters vitende og stilltiende samtykke. Eller i hvert fall med E-tjenestens samtykke, tilsvarende den hemmelige avtalen der det britisk militære sambandskontoret i Washington som er underlagt GCHQ (Storbritannias motstykke til NSA) i 2007 ga NSA utvida tillatelse til å registrere tilfeldige briters mobiltrafikk, ip-adresser osv.
Avisa The Guardian offentliggjorde deler av denne avtalen den 21. november.

eller

b) USA har overvåket ti- og kanskje hundretusener av norske borgere uten norske myndigheters viten og samtykke. Det er ikke umulig, ettersom et topphemmelig notat fra 2005 foreslår hvordan NSA likevel kan overvåke borgere av UK og andre «fem-øyne» stater i de tilfellene der partnerstaten uttrykkelig har nedlagt forbud mot dette. Men sett i lys av den norske E-tjenestens formidable kapasiteter, også når det gjelder kontraspionasje, virker det siste alternativet lite sannsynlig. Hvis man altså forutsetter at E-tjenestens lojalitetsbindinger er norske og ikke amerikanske myndigheter.

Hva som enn måtte være sannheten: I begge eventualiteter har norske etater, hemmelige tjenester og politisk ansvarlige gjort seg skyldige i enten grov tjenesteforsømmelse eller regelrett landsforræderi.

Glenn Greenwald, journalisten som har formidlet avsløringene til Snowden og som har søkt tilflukt i Brasil for å unngå britisk forfølgelse og trakassering, fastholder at overvåkinga det her er snakk om har vært retta mot Norge og norske borgere. Han varsler flere avsløringer om Norge i nær framtid.