mandag 14 juni 2021

Illustrasjon ved Elf-Moondance fra Pixabay

Indere i tusentall dør daglig av mangel på oksygen. Det offentlige helsevesenet har brutt sammen. Modi-regimet utnytter pandemien til å fjerne lover som gir bønder og arbeidere rettsvern.

Folk i India lider under en helsekrise landet knapt har opplevd tidligere som følge av den siste smittebølgen av Covid-19. Testkapasiteten og oversikten over smittede personer og dødsfall har kollapset, slik at det virkelige omfanget er ukjent. Man hører bare om mennesker som blir smittet i hopetall, sykehus som ikke klarer å håndtere pasientene på grunn av for få senger og ansatte, om mangel på medisinsk utstyr og folk som bokstavelig talt dør på gata. Noe så elementært som oksygentilførsel er mangelvare mens pasienter bokstavelig talt gisper etter pusten.

I motsetning til i forrige bølge har pandemien spredt seg dypt inn innover den indiske landsbygda. Selv i storbyområdene har den spredd seg raskt blant hele befolkningen og forårsaket den nåværende krisesituasjonen.

Stadig nye smitterekorder. Klikk her for å se (de offisielle) tallene fra Times of India. Tallene er trolig mye høyere i virkeligheten.

Den indiske staten hadde blitt selvtilfreds etter den første bølgen og den relativt mindre effekten av den andre pandemibølgen. Den forestilte seg at en relativt langsom vaksinasjonsprosess i storbyområdene skulle dempe spredningen. Regjeringa prøvde å lansere et minimalt vaksinasjonsprogram for å nå personer over 60 år i utgangspunktet. Programmet ble utvidet til dem over 45 år idet den tredje bølgen brøt ut. Vaksinestasjonene var bare tilgjengelige i storbyområdene, i resten av landet var dekningen minimal.

Helt ute av kontroll

Det var da de første advarslene fra den tredje bølgen kom, og noen delstater som Maharashtra så en akutt spredning av viruset som indikerte at det kan spre seg over hele landet i en mer dødelig form.

I stedet for å forberede seg på den forestående katastrofen, var Modi-regjeringa opptatt med å vinne provinser styrt av partier fra opposisjonen. Dette resulterte i sterkt omstridte valg i flere delstater med tilhørende valgmøter, valgvold osv. Regjeringa appellerte til religiøse lidenskaper ved å tillate at millioner av mennesker samlet seg til den hinduistiske religiøse festivalen Kumbh Mela – etter at den tredje bølgen startet. Store menneskemengder var samlet mer eller mindre uten tiltak for smittervern.

Nedstengninga som de sentrale myndighetene påtvang landet i 2020, ødela økonomien. Millioner av fattige og middelklassen i byene stod uten jobb og inntekt. Dette gjorde det mulig for staten og kapitalistene å oppheve lover om arbeidervern og vern av bønder og minoriteter. Slik kunne kapitalistene som allerede har tjent superprofitter i løpet av det første året av pandemien, øke sine investeringer og fortjenester enda mer. Myndighetene håpet å «gjenopplive» økonomien og vekstraten for å tiltrekke seg internasjonal kapital. Derfor har de vært tilbakeholdne med å iverksette en full nedstengning selv nå som den siste pandemibølgen har kommet ut av kontroll.

Staten bruker bare 1,3 prosent av BNP på helse

Til tross for fremgangen de siste tiårene, ligger India langt bak internasjonale standarder for å yte universell helsehjelp. Staten bruker mindre enn 1,3% av BNP på helse og har lagt sektoren åpen for private helseforetak som ivaretar de styrtrike i byområdene. I stedet for å investere i det offentlige helsevesenet for alle i både bygd og by, har den sittende regjeringa iverksatt en politikk for å støtte privat sektor og forsikringssektoren ved å love medisinsk forsikringsdekning for de fattigere befolkningsgruppene.

Det meste av det indiske helsevesenet; leger, sykepleiere, sykehus og apotek er konsentrert i urbane områder i et land der 70% av befolkningen bor i landsbyer. 60 % av helsepersonellet er stasjonert i urbane områder hvor bare 30% av befolkningen bor. Dermed har det indiske helsevesenet nå overveiende privat og urban karakter. Dette bildet av den ekstremt lave helsedekningsgraden for det store flertallet lar seg lese ut fra noen enkle data. Det finnes bare 0,9 kvalifiserte leger per tusen innbyggere (sammenlign dette med Cubas tall på 8: 1000). Forholdet mellom helsepersonell og befolkningen er 1,7:1000. Antall sykesenger er knapt 0,5:1000 (sammenlignet med 5,3:1000 på Cuba).

Man kan dermed se at den nåværende katastrofen bare ventet på å skje. Den akutte mangelen på leger, helsepersonell, sykehussenger, medisiner og medisinsk oksygen, er i stor grad et resultat av mange år med strukturelle forsømmelser og tilpasning til de superrike og helseforsikringsselskaper.

Suspenderer arbeider- og bondevern

Modi-regjeringen utnyttet pandemien først til å suspendere arbeidervernlovgivningen, for deretter raskt å vedta lover som erstattet alle eksisterende arbeidslover uten konsultasjon med fagforeningene. På samme måte brukte den pandemisituasjonen til å vedta lover som gjelder kommersialisering av landbruket, og banet veien for avregulering av dyrket mark.

De statlige prisgarantiene for noen av de viktigste avlingene er avskaffet. Det er også åpnet for at storkonserner kan kontrollere jordbruksmarkedene og gradvis fravriste små og mellomstore bønder kontrollen over jorda si. Lakhs (hundre tusen) bønder har i protest slått leir i utkanten av New Delhi, hovedstaden i India, og forlanger at de nye jordlovene blir skrotet. Alt regjeringen var villig til å tilby, var å utsette ikrafttredelsen med ett år for å gjøre det mulig for bøndene å tilpasse seg det nye regimet.

Det pågår omfattende protester og kamper over hele landet, til tross for den kraftige undertrykkelsen av dissens (i sosiale medier, på gatene, på universitetene) og pandemiforholdene. Valgresultatet viser at Modis parti BJP og dets allierte har tapt i tre av de fire store delstatene der valg ble avholdt.

4. mai 2021

Oversatt og bearbeidet av Revolusjon fra Revolutionary Democracy, India.