Fagbevegelsen CGT var sterkt til stede i markeringene, her fra byen Bourges. Flere paroler viste sammenhengen mellom krigspolitikken og velferdskutt. Foto fra pcof.net
En million mennesker var på gatene over hele Frankrike den 18. september i protest mot Macron og kuttpolitikken.
Forslag om å kutte (velferds)budsjettene med 44 milliarder euro (500 mrd. kroner) vekker raseri. Folket lar seg ikke berolige av forsøkene på å bytte ut statsministeren og stokke om på regjeringa. I likhet med statslederne i Storbritannia og Tyskland er Macron historisk upopulær i eget folk.
Bakgrunnen for de voldsomme nedskjæringene er den store franske statsgjelda, ei gjeld som tårner seg opp som følge av militarisering og opprustning. Den første store demonstrasjonen mot regjeringa fant sted 10. september. Protestene den 18. september ble enda mer omfattende.
Nedenfor gjengir vi en forkortet versjon av oppsummeringa til Frankrikes kommunistiske arbeiderparti (PCOF). For flere bilder og rapporter fra en rekke franske byer, les mer her.
En million! Den sosiale protesten når et nytt nivå
Med en million demonstranter på nasjonalt nivå har mobiliseringen av fagbevegelsen, de sosiale bevegelsene og ungdommen steget til et veldig høyt nivå. Hele det sosiale raseriet og kamplysten kom til uttrykk gjennom slagord, sanger, uavbrutte diskusjoner – i en målbevisst men også feststemt atmosfære. Ungdommen, videregående elever, skoleelever, elever og arbeidere deltok i stort antall. Med sin dynamikk og besluttsomhet satte de tonen for alle marsjene.
Fagbevegelsen var kraftig til stede, støttet av streiker i flere bransjer. De faglige landsorganisasjonene bidro til suksessen ved å koble kampen til de store demonstrasjonene mot pensjonsreformen. Den sosiale bevegelsen er mektig og avvisningen av innstramningspolitikken til gunst for de rike, på ryggen til arbeidere, pensjonister, arbeidsledige og ungdom går ikke over. Denne folkelige avvisningen av kuttforslagene går dypere og er mer enhetlig enn for to år siden. Motkreftene forventer ingenting av Macron og hans kloning (forsvarsminister) Lecornu, og lar seg ikke skremme av de tusenvis av politifolk og gendarmer utplassert av (innenriksminister) Retailleau.
Mange streiker fant sted i transportsektoren, særlig på jernbanen, blant lærere, innenfor sosiale tjenester, i kjemiske bedrifter og flere storselskaper, og i kultur- og mediesektoren, noe som bidro til animasjonen av prosesjonene. Rapporter om demonstrasjoner fra våre partiorganisasjoner i forskjellige byer viser at mange private bedrifter også var i streik og deltok i demonstrasjoner.
Vårt parti var godt synlig med sine brosjyrer, slagord, plakater, og avisa vår (La Forge). Dessuten gjennom sine faglige aktivister som mobiliserte på sine bedrifter og bransjer.
Suksessen til markeringene den 18. september er et støttepunkt for mobiliseringsarbeidet for å utvide og forankre den sosial protesten.
Det bør bemerkes at arbeidernes fagforeninger i koloniene også gjennomførte streiker og demonstrasjoner: USTKE i Kanaky, i Guadeloupe (mot de høye levekostnadene, for forsvar av helse, tilgang til drikkevann), i Reunion (mer enn 2700 demonstranter), på Martinique, Mayotte og i Guyana.
Frankrikes kommunistiske arbeiderparti (PCOF) er medlem av Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner.
