Chat Control 2.0 er et alvorlig inngrep mot retten til privatliv og ytringsfrihet.
Kulturdepartementet sendte i juli forslag til lov om digitale tjenester på høring, med frist for innspill 1. oktober. Loven skal gjennomføre EU-forordningen om digitale tjenester (DSA) når denne etter planen skal innlemmes i EØS-avtalen. Datatilsynet mener forslaget undergraver privat kommunikasjon.
Betyr masseovervåkning
Forordningen blir presentert som en «beskyttelse» av nettbrukere, og særlig av barn som kan bli utsatt for seksuelle overgrep på nett. Disse tilsynelatende edle motivene er fikenblad for å dekke over at forordningen innebærer masseovervåkning og sensur gjennom bekjempelse av «desinformasjon» som ikke behager makthaverne.
«Portvoktere» hos tjenesteleverandørene og sannhetskommissærer skal løpende overvåke trafikken.
Basert på deres såkalte risikovurderinger skal plattformselskapet (som f.eks. Google) iverksette målrettede og effektive tiltak for å redusere risikoene, herunder justering av algoritmer og innholdsmoderering. Ved «alvorlige kriser» kan EU-kommisjonen gi direkte pålegg til tjenesteleverandørene om å treffe bestemte tiltak.
Bryter med Grunnloven
Kulturminister Karianne O. Tung (Ap) bekrefter 22. august i sitt svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand (Sp) at forslaget til EU-forordning «innebærer såkalt «chat control» av person-til-person kommunikasjonstjenester, også der det brukes ende-til-ende-kryptering».
Tjenester som WhatsApp, Signal og andre bruker slik kryptering. Strand spurte også om EUs strategi for indre sikkerhet (Protect EU) og adgangen til å utlevere kryptert kommunikasjon mellom privatpersoner kommer i konflikt med Grunnloven § 102. Denne grunnlovsparagrafen slår fast at «Alle har rett til respekt for privatlivet og familielivet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin» og at «Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om den personlege integriteten».
Regjeringa bortforklarer
Tung svarer svevende med at forholdet til Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 vil «bli grundig vurdert». Hvis det er behov for tilpasninger, må dette forhandles med EU, sa hun. Sannheten er at EU-forordninger ikke kan «tilpasses» på annen måte enn ved at henvisninger til EU-kommisjonen og EU-domstolen erstattes med EØS-organet ESA og EFTA-domstolen. For øvrig skal forordninger innføres ordrett i norsk lov.
I et annet spørsmål til statsråd Tung (Ap) gir representant Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) en presis beskrivelse av hva forordningen innebærer: «DSA inneholder bestemmelser som regulerer ytringsfriheten og den offentlige samtale og vedtakskompetanse til Kommisjonen for sikre disse bestemmelsene. Videre gis EFTA-domstolen og EU-domstolen kompetanse til å tolke disse bestemmelsene og dermed hvor langt ytringsfriheten rår. Norge vil være pålagt av hensyn til rettsenheten i EØS å tolke likt som EU-domstolen og EFTA-domstolen. Det vil sette Norge i en skvis dersom vi blir pålagt av praksis i EU/EØS å innskrenke ytringsfriheten i Norge i strid med Grunnloven.»
EØS-avtalen går foran
Norges forpliktelser etter EØS-avtalen «skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold» (EØS-loven § 2). Grunnloven er ikke noe unntak, noe Høyesterett bekreftet i den berykta Holship-dommen mot havnearbeiderne i 2016.
Ytringsfrihetskommisjonen vurderte i 2022 at DSA «balanserer hensynet til ytringsfrihet på en forsvarlig måte opp mot behovet for en rettslig innramming som gir flere rettigheter til brukerne, sikrer større innsyn og håndterer potensiell samfunnsrisiko». Det springende punkt er naturligvis hvem som til enhver tid avgjør hvilke meninger som utgjør en potensiell samfunnsrisiko.
Når EU prøver å framstå som ridder av ytringsfriheten og «europeiske verdier», er virkeligheten den stikk motsatte. DSA-forordningen er et grovt inngrep i ytringsfriheten, og må avvises.
Artikkel fra Revolusjon nr. 67, høsten 2025.
