Mot pensjonsreformen. Her fra Chambéry. Foto: PCOF/La Forge.To millioner tok til gatene mot å øke pensjonsalderen i Frankrike. Det er et gigantisk slag i ansiktet på Macron og Borne-regjeringa.
Kapitalistiske regjeringer over hele Europa krever lavere pensjoner og høyere avgangsalder. I land der klassesamarbeid er normalen, har de stort sett fått viljen sin. I Norge har pensjonssystemet de siste tjue åra blitt uthult med nye opptjeningsregler, levealdersjustering og delprivatiserte tjenestepensjonsordninger. I Frankrike, der store deler av fagbevegelsen og arbeiderne har tradisjon for å føre klassekamp, har borgerklassen møtt langt tøffere motstand.
Den alminnelige pensjonsalderen i Frankrike er 62 år. Regjeringa til president Macron mener dette er for «dyrt», og vil høyne avgangsalderen til 64 og 65 år. Siden tidlig på 2000-tallet har franske arbeidere slått tilbake gjentatte angrep på pensjonsordningene. Det har en samla fagbevegelse til hensikt å gjøre også denne gangen. Og de har ungdommen med seg.
«Et gigantisk slag i ansiktet på Macron, regjeringa og arbeidsgiverne»
Massemønstringene over hele Frankrike den 19. januar omfatta hele to millioner mennesker. De er et gigantisk slag i ansiktet på Macron, regjeringa, arbeidsgiverne og alle de som i flere uker har forklart at den lovlige pensjonsalderen må heves til 64 og at innskuddene må økes.
Et stort NEI kom til uttrykk gjennom massive demonstrasjoner, sterkere enn de forrige. Samtidig pågikk streiker i mange private bedrifter, spesielt i industribyer, men også på høyskoler og på sykehusene.
Et kjennetegn ved disse demonstrasjonene er fremfor alt deltakernes besluttsomhet, enten de er erfarne klassekjempere eller arbeidere som «streiker for første gang». I alle toner og i alle former sier de nei til denne reformen som «vil ha oss til å jobbe til vi dør».
Ungdom, studenter og mange unge arbeidere slo seg sammen med dem som nærmer seg pensjonsalder og ikke ser seg selv jobbe enda ett år til, de som er utslitte ... Også de mange pensjonistene som solidarisk ikke vil at «våre barn, våre barnebarn, blir tvunget til å jobbe lenger».
Blandingen av generasjoner og arbeidere fra forskjellige bransjer – både offentlige og private – viser dybden i denne bølgen av avvisning og sinne som ble uttrykt den 19. januar.
Markeringa ble en stor suksess takket være fagforbundenes forente appell. De viste en felles vilje til å motsette seg regjeringens antireform, særlig utvidelsen av pensjonsalderen til 64 år og forlengelsen av innskuddsperioden. Ikke bare CGT, men også det sosialdemokratiske CFDT mobiliserte, noe som åpenbart bidro til at manifestasjonen ble så enorm. Tilslutninga fra CFDT gjenspeiler et sterkt press fra grunnplanet, «som ikke vil ha 64 år». Også engasjementet til Solidaires og dets ulike føderasjoner, spesielt i Paris, var betydelig og ble lagt merke til.
Ungdomsorganisasjoner har også drevet mobiliseringsarbeid, noe som har resultert i stort frammøte av unge mennesker. De unge i L’Union des Jeunes Révolutionnaires (Forbundet av unge revolusjonære, UJR) demonstrerte med sine slagord. Studentforeningen Burkinabe i Frankrike oppfordret sine medlemmer til å delta i demonstrasjonene. Organisasjoner og foreninger, helsekollektiver, offentlige tjenester, feministiske organisasjoner ... mobiliserte også.
Det «generelle klimaet» av sinne og mobiliseringer rundt lønninger, stadig tøffere arbeidsforhold, hardere kapitalistisk utbytting, som sliter ut kropper og hjerner, bidro til suksessen til denne første mobiliseringen. Mange ansatte fra bedrifter i streik var møtt fram til protestmarkeringene.
Regjeringa til statsminister Elisabeth Borne har på sin måte bidratt til suksessen til denne massemobiliseringa, da den har vist forakt, arroganse i sine påstander og løgner. Den har fôret mediene med slagord om reformens «rettferdige» karakter, med Macrons uttalelser om dens «legitimitet», og gjennom forsøkene på å diskreditere motstanderne av reformen. Innenriksminister Darmanin har mangedoblet provokasjonene og utkommanderte et enormt politioppbud, spesielt i Paris. Alt dette slo tilbake.
Fagbevegelsen har satt 31. januar som dato for nye manifestasjoner.
Sammendrag av nettartikkel fra Frankrikes kommunistiske arbeiderparti (PCOF) og La Forge. Se flere bilder fra protestmarkeringene her.