Russerhatet som er piska opp i forbindelse med krigen i Ukraina, er særdeles velegna til å endevende den politiske debatten og vår ytringsfrihet.
Ingen regjering i nyere tid har mista oppslutning blant velgerne i samme takt som koalisjonen av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Velgerne som festet lit til de rødgrønne valgløftene flykter hals over hode.
Heiakorpset i fagtoppen får stadig større vansker med å forsvare en politikk som tydelig rammer «vanlige folk». Det er ikke bare strøm- og drivstoffpriser som sprenger husholdningsbudsjettene til de fleste. Nå slår matvareprisene følge.
Borgerskapet og mediene deres prøver å legge skylda på Russland for dette også. Men alle vet at strømprisen gikk gjennom taket lenge før den russiske invasjonen av Ukraina og sanksjonene som fulgte. Få lar seg lure til å tro at en tidobling av strømprisen har med europeisk solidaritet å gjøre.
Med demokratiet er det en annen sak. Russerhatet som er piska opp i forbindelse med krigen, er særdeles velegna til å endevende den politiske debatten og vår ytringsfrihet.
På denne plass skrev vi for to år sida følgende: «Filtrering av innhold lasta opp på sosiale medier og sensur av det som EU og NATO stempler som desinformasjon, er i ferd med å bli hverdag.» Nå er hverdagen her. Russiske mediekanaler som RT og Sputnik er bannlyst i EU og blir det trolig snart i Norge. Ja, dette er delvis propagandakanaler for russiske myndigheter. Omtrent som BBC, Washington Post eller NRK er det i Vesten. Faktiske nyheter og kamuflert propaganda flettes inn i hverandre, i vest som i øst.
Folket fôres med en absurd politisk tvangstanke om at solidaritet med Ukraina innebærer å støtte EU og NATO. Den som setter det minste spørsmålstegn ved NATO og USA sine motiver og alliansens ekspansjon østover, stemples umiddelbart som agent for Russland og president Vladimir Putin. Ironisk nok kopierer vestlige regjeringer Putins knebling av kritiske journalister og meningsbærere som agenter for utenlandsk påvirkning. Sjøl en forsvarsanalytiker som oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høyskole blir mistenkeliggjort og må stå skolerett. Han var uforsiktig nok til å peke på at amerikanske og britiske etterretningstjenester ble brukt i informasjonskrigen på en måte vi ikke har sett tidligere. Sylvi Listhaug fra Frp æreskjeller NATO-tilhengeren Heier for å være «anti-amerikansk».
Når en lojal offiser som Heier blir behandlet på dette viset, er det en forsmak på hva andre kan vente seg. Et voldsomt press er satt inn mot de eneste partiene som ytrer NATO-kritikk. SV, et parti grunnlagt på NATO-motstand, er allerede «i tenkeboksen» og skal revurdere forholdet til NATO. Presset øker nå mot Rødt, som har vært helt tydelige i sin fordømmelse av russisk aggresjon, uten å vike i sin motstand mot norsk NATO-medlemskap.
Dette kan allerede være i endring. I en video lagt ut på sosiale medier 12. mars forklarer Rødt-leder Bjørnar Moxnes partiets syn på krigen. Han støtter Vestens og Norges sanksjonspolitikk overfor russiske oligarker, men advarer mot boikott og sanksjoner som rammer russiske barn, kulturarbeidere og alminnelige russere. Moxnes gjentar at Rødt er imot å sende våpen til Ukraina, men han er for å sende passivt militært utstyr som hjelmer og vester. Rødt er fortsatt mot NATO-medlemskap, forsikrer han, men «det er ikke aktuelt med noen utmeldelse av NATO i morgen. Vi må tvert imot gjenoppbygge landets forsvarsevne først».
Spørsmålet blir da: Hvor lenge og hvor mye må Norge øke forsvarsbudsjettene som medlem av krigsalliansen før «vi er sterke nok» til å melde oss ut av NATO? Alle gode NATO-motstandere i Rødt må være på vakt mot en mulig glideflukt.
Redaksjonen avsluttet 14. mars 2022.
Lederartikkel i Revolusjon nr. 60.