Med lav prisstigning kunne 4,5 prosent lønnstillegg ha vært et noenlunde akseptabelt resultat, hvis det hadde vært realiteten. Men det faktiske generelle tillegget er ikke på mer enn ca en og en halv prosent.
Denne glade nyhet kunne Aftenposten bringe over hele førstesida den 27. februar, med solid støtte i utsagn fra en rad LO-pamper fra offentlig og privat sektor. Forbundstoppenes krevende jobb er å forklare hvorfor man ikke skal kreve lønnstillegg som monner når borgerklassen fråtser i et profitteventyr som har vart siden 2003. De som skaper disse verdiene, skal tilbys smuler.
Faglige ledere som formidler dette budskapet fortjener bare en støvel i ræva. Særlig når statistikken viser at industriarbeiderne har hatt minimal lønnsvekst under høykonjunkturen. Lønnstillegg i seg sjøl gir verken industriflukt eller rentehopp. Det er en borgerløgn. Hvorfor skulle NHO ellers varsle behov for 100.000 nye industriarbeidere, hvis det norske «kostnadsnivået» er så høyt?
Det er umulig å gjøre ende på kapitalismen uten å gjøre ende på sosialdemokratismen i arbeiderbevegelsen.
Oktoberrevolusjonens internasjonale karakter. Pravda nr. 255, 6-7. november 1927